Børs, katedral og kommunevalg

Av
DEL

leserinnlegg
Den 1. januar la Gudbrandsdal Energi ut nyttårstilbud etter "gjedda biter prinsippet". Strøm til børspris NordPool spot, uten påslag. Jeg spredte nyttårsgleden og oppfordret folk til å bite på kroken og sjekke hvor seriøse GE er.
Jeg uttrykte at dersom vi forutsatte at GE hadde et snev av etisk og moralsk selvinnsikt så burde prisen kunne stå i noen måneder. Men nei, her tok jeg skammelig feil. Det gikk bare 18 dager før prisøkningen på 5,9 øre pr. kWh ble spredt via tusenvis av e-poster.

Det er samme forklaringen hver gang; hydrologisk balanse, kullpriser, el sertifikater, kaldt vintervær, forventet prisstigning i engrospriser osv.

Nå tok jeg en sjekk på NVE sine sider for magasinfylling nå i uke 2.
Vannstanden minket 2,0 % i de norske vannmagasinene i forrige uke, mot 1,2 % uka før. Vannstanden er nå på nesten 61 % av fulle magasin. På Vestlandet har magasinene vesentlig mer vann, mens Nord-Norge ligger vesentlig under normalen. Samlet for alle landsdeler er fyllingen i år er omtrent nøyaktig den samme som i fjor på denne tida. Hvordan det blir til våren, avhenger naturligvis av hvor mye snøfallet utover vinteren

Det mest interessante når det gjelder import og eksport av kraft, er at det var nettoimport av kraft de siste sju dagene (fra Sverige og Danmark), nemlig 0,28 TWh, spesielt den 8. og 13. januar var importen høy. De to første ukene av året var nettoimporten samlet på 0,39 TWh. Ettersom prisen på klimakvoter også har gått mye ned i det siste, skulle dette tyde på at den norske strømprisen burde bli redusert, men lite tyder foreløpig på det. Børsen med de dominerende aktørene ser ut til å tviholde på den ekstreme strømprisen til norske kunder.

En kan undres over hvorfor det blir slik? Det kan tyde på at vi har overlatt våre naturressurser til «børs og katedral» styring? Var det hensikten med frislippet i kraftbransjen med forvaltning av våre fellesressurser i 1990?

En regning fra Nasdaq børsen etter veddemålet til Einar Aas med et tap på 1,2 milliarder som også skal deles på våre lokale børsaktører nevnes ikke. Det sies heller aldri noe om at marginalkost for strømproduksjon av vår felles norske vannkraft er den samme fra år til annet gjennom nedbetalte kraftanlegg.

Vi skal vite at Eidsiva kontrollerer nesten 50 kraftproduksjonsanlegg med ca. 7000GWh i årsproduksjon, GE har 3stk med 80GWh og Eidefoss 6stk med 340GWh, ifølge NVE. Ved at denne krafta selges på børsen sjenerer den over 2.5 milliarder i lokale inntekter pr. år fra fellesskapet.

Spesielt Eidsiva og GE utmerker seg lokalt med enorm ressursbruk på markedsføring og omdømmebygging gjennom TV-annonser som flasher over TV2. I tillegg har nevnte aktører begynt å sensurere bort saklige innlegg på sine Facebook sider, til overlegg med egne kommentarer som ikke «passer» inn i den glorien som skal fremstå.

Vår kommuner sliter med sin økonomi og det blir stadig mer kritisk i forhold til eldrebølgen med helse og omsorg og kostnader tilknyttet våre nye landsmenn, ca. 1,1mill i antall siden 1992.

Hva om vi hadde satt inn faglig kompetent eierstyring i disse selskapene og sørget for at en vesentlig større andel av disse enorme inntektene hadde kommet kommunesektoren til del?

I økonomi og handlingsplanen 2016–2020 opplyser rådmannen i Lillehammer kommune at vi må regne med at utbyttet fra Eidsiva på i overkant av 20mill. pr.år vil reduseres utover i denne planperioden på grunn av svakere lønnsomhet i kraftbransjen med lavere kraftpriser. En slik uttalelse står ikke til troende og underbygger nettopp at LK ikke skjøtter sitt eierskap i Eidsiva på en tilfredsstillende måte.
Og enda verre blir det når LK nå opplyser at de skal bruke 40mill på minnene av Terassen fra 80-tallet på en ny byggesak, uten et investerings- og inntektsbudsjett som antyder noe som helst en sunn og bærekraftig økonomi med tilhørende driftsorganisasjon. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags