Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kari og Ola nordmann bygde i sin tid ut vår vannkraft med bekkekverner og etter hvert vannkraftmøller. Første kraftverket ble bygd i 1882. Fra dette året har det gått slag i slag utover hele 1900-tallet. Det var bygdesamfunn og private eiere som sørget for dette.
På tidlig femtitall ble det ansett som samfunnsmessig god løsning at det offentlige tok styring over disse ressursene. Utbygde kraftstasjoner og linjenett ble solgt til offentlige kommunale eiere for småpenger. Kommunale kraftlag kom da inn og ivaretok den videre drifta og vedlikeholdet på en god, nøktern måte til beste for oss alle.
Ting var forutsigbart til Energiloven kom i 1990, gjennom lovens «far» Eivind Reiten (Sp). Ved dette grepet ble våre kraftverdier kapitaloppskrevet ved å dele kraftproduksjon og distribusjonsnett. Videre overtok «finansspekulantene» en bransje som tidligere var styrt av ingeniører, uten kapitalavkastning som hovedmål.
Det gikk noen få år etter 1990 før den nyskapte kraftbransjen fant oppskrifta på hvordan de skulle spise seg store og fete gjennom kartell- og prissamarbeid sammen med NVE og våre politikerne. Slik har energibransjen sørget for at pengene har fosset inn i egne pengebinger. Nettleien beregnes av NVE og energien selges på NordPool børsen.
Vi har altså fått etablert et prisnivå som ikke har noen sammenheng med utbyggings- eller produksjonskost av norsk vannkraft. Ved at pengene fosser inn måtte finansfolkene finne noe å bruke denne enorme pengestrømmen på. Prosjekter ble etablert i «hytt og vær» på områder bransjen ikke hadde kompetanse på og milliarder av fellesmidler har gått tapt jevnt og trutt i alle år, uten konsekvenser for beslutningstakere i administrasjon og styrer.
Årsaken er mangel på kvalifisert eierstyring der energiselskapene har vært administrasjonsstyrte med helt annen fokus enn samfunnsmessige nyttemål. Slik har det fått lov til å fortsette de siste 20 åra.
Målet har alltid vært å fôre menigmann- og kvinne med alle typer argumenter for at energiprisene skal og må være høye. Her kan nevnes stikkord som:
Kraftunderskudd, vedlikeholdskostnader linjenett, kraftutbygging, utenlandskabler, olje og gasspriser, overføringslinjer, elektrifisering av oljeplattformer, opprinnelsesgarantier, elsertifikater, El og Enovaavgift, el. biler, el. båter, biovarme, fjernvarme, miljøsak, fornybar, bærekraftig mm.
Mange av disse argumentene har vært direkte usanne. Den første, største og viktigste bløffen var «kraftunderskuddet». Norge har alltid hatt nok elektrisk energi til eget behov. Det var overskuddet på kraft som etablerte vår kraftkrevende industri. Det var billig elkraft som etablerte arbeidsplasser i aluminiumsindustrien og jernverkene i Norge og gjorde oss konkurransedyktige internasjonalt. Slik er det også fortsatt ved at arbeidsplasser i kraftkrevende industri er politisk en «varm potet». Det er basert på at denne bransjen har særavtaler som gir billig elkraft.
Galskapen i el-bransjen har toppet seg de siste årene med automatisk måleravlesning, AMS. En beslutning tatt for mange år tilbake på helt andre forutsetninger. Nå er det nettleien som skal være våpenet som skal brukes, for det, det er verdt.
Strømmen er jo allerede børspriset. Nettleien skal varieres over døgnet slik at husholdningene skal tvinges til å bruke strøm når det ikke er naturlig behov.
Vi skal skremmes vekk fra tidspunkter på døgnet der næringsliv og offentlig virksomhet har førsteprioritet. Dette skal vi tvinges til, på tross av at inntektsrammen på nettleie er sentralt bestemt av NVE.
Nettselskapene har med andre ord ikke lov til å ta inn mer penger enn inntektsrammen gir anledning til. Det eneste de kan gjør er å sette i gang et mer eller mindre automatisert byråkrati for at vi skal kjøre oppvasken og vaskemaskinen om natta, snu døgnet og så varme opp huset om natta da vi normalt skulle ligge under ei varm dyne.
Det var nettopp på den stille mørke delen av døgnet vi skulle spare energi tidligere med nattsenking. Nå blir det motsatt!
Hva har så våre lokale kraftaktører gjort det siste året med montering av AMS-målere. De har benyttet tiden godt ved å skru opp den faste delen av nettleia. Årsprisen på energi i 2018 økte med ca. 20 øre pr. kWh til 100 øre, en økning på 25 prosent. Slik vil kostnadsspiralen dra seg videre opp i det 2019 blir det første året med utbygd AMS-måling.
Det er nå høytid for å være klartenkt i den fragmenterte tåkeheimen som er skapt gjennom uklar miljø- og bærekraft polemikk, med god innblanding av følelser.
La oss lage våre egne lokale energiløsninger i våre boliger. Det gjøres med mikro varmekraftverk i kombinasjon med solpaneler og energilagring. Da først kan du leve uforstyrret av kraftbransjens pengesug, og ordet «miljø- og bærekraftig» er ditt, og du kan stemple det på eget hus.
Godt Nyttår og God Vakt ved din nye AMS-måler i 2019!