«Importert» strømpris

PRIS: Lite vann i magasinene fører til økte strømpriser.Arkivfoto

PRIS: Lite vann i magasinene fører til økte strømpriser.Arkivfoto

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

leserinnlegg 

Strømprisene kan øke 30 % så vanlige forbrukere må betale over 4000 kroner ekstra, ifølge melding fra NTB: Det er lite vann som kan brukes til kraftproduksjon nå, så kraft som må importeres «løfter» prisene. Dette gjelder særlig når det er vel så hard tørke i Sverige som her, så kraft må importeres i sjøkablene fra Danmark og Nederland. Der og i nabolandet Tyskland er det kullkraftverk. De fyres opp når krafteksport «løfter» kraftprisen tilstrekkelig.

For et kraftselskap er det som regel lønnsomt å tømme et vannmagasin i løpet av en vinterperiode, fordi det som regel kan fylles opp igjen i løpet av sommerperioden som kommer etter den. Uten sommerregn blir det knapphet på vann til både magasinfylling og kraftproduksjon. Det er som regel magasinfylling som prioriteres, fordi det nesten alltid er høyere kraftpris om vinteren enn om sommeren.

Varierende nedbør og kraftproduksjon er gammel utfordring, som lenge ble håndtert med å beregne hvor mye kraft som kunne produseres med rimelig sikkerhet. Den ble kalt fastkraft, og ytterligere kraftproduksjon (uten sikkerhet) ble kalt tilfeldig kraft. Disse beregningene var «kjekke å ha»: Dels fordi det lenge var nettforbindelser med mulighet for kraftimport bare fra Sverige. Dels fordi kraftutbyggingen da kunne tilpasses til voksende behov, med å beregne fastkraftbidragene fra både eksisterende og planlagte kraftverk.

I den siste delen av forrige århundre var det mye strid om vassdragene, som førte til vedtak om 4 verneplaner i tidsrommet 1973–93. Dermed måtte kraftutbygging «flyttes» til andre vassdrag, der det kunne være vanskelig å etablere tilstrekkelig magasin: I Oppland måtte utbygging av Sjoa (med billig magasin) erstattes med utbygginger av Dokka, samt temmelig stor og dyr oppdemming av Dokkfløyvatnet. Vanlige strømforbrukere måtte (og må fortsatt) betale en pris for vernet av Sjoavassdraget!

I 1984 kom dessuten Samlet Plan for vassdragene som ikke ble vernet. Der ble stort antall vannkraftprosjekter vurderte: Alternativene med stort magasin ble uten videre skrotet, med hensyn til verneinteresser og andre brukerinteresser som begrunnelse. Dermed ble det drastisk redusert utbygging av Øvre Otta, uten nytt magasinvolum i Rauddalen.

I Samlet Plan var magasin bare i Gautsjøen-Aursjøen (som ligger i et nabovassdrag) betingelse for eventuell utbygging av Jora i Lesja og Dovre. Dermed ble det Samlet Plan-prosjektet såpass marginalt at det kostet lite å verne Jora i 2005, da verneplanene for vassdrag skulle suppleres.

Dette er den første sommeren med produksjon i Rosten kraftverk, og den blir liten brøkdel av den produksjonen det kraftverket er dimensjonert for! Med elendig leveringssikkerhet får den kraften som produseres der lav verdi. Dermed er Rosten kraftverk dårlig erstatning for en utbygging av Jora, med muligheter for pumping av sommervannføring fra Lågen opp til nytt basseng vestover fra Svartdalen, og videre opp til Gautsjøen-Aursjøen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags