Vi må sørge for økt politisk styring av sykehusene

Stortingsrepresentant Rigmor Aasrud vil ha økt politisk styring med sykehusene.

Stortingsrepresentant Rigmor Aasrud vil ha økt politisk styring med sykehusene. Foto:

Av
DEL

debatt 

Folk skal ha gode og likeverdige helsetilbud uavhengig av hvor de bor i landet. Det er de aller fleste enige i om.

Men målsettingen utfordres blant annet av rekruttering. Det er vanskelig å rekruttere personell som utdannes i de store byene til distriktene. Og uten tilgang på kvalifisert arbeidskraft utfordres kvaliteten og kapasiteten på behandlingene. Dette kombinert med for lave bevilgninger til sykehusene, gjør at tilbudene ikke blir som folk forventer.

I flere deler av landet opplever folk effekten av stram sykehusøkonomi. Det kuttes i psykiatri, i rehabilitering og i fødetilbud. Mange mener det er måten vi har organisert sykehusene på som er hovedproblemet. Helseforetaksmodellen er blitt et uttrykk for folks frustrasjon. Spørsmålet er om en annen måte å organisere eierskapet til sykehusene på løser problemet. Det er få som har et reelt alternativ til dagens modell.

Arbeiderpartiet mener at statlig eierskap av sykehusene, basert på en sterk regional styring, er en god modell. Vi menet at helseforetaksmodellen må videreutvikles i retning av tydeligere politisk styring og økt samarbeid med kommunene. Da må ordførere, tillitsvalgte i helsetjenesten og bruker- og pasientorganisasjonene bli lyttet til. Sykehusene må ha en stedlig ledelse, en plassjef som har vide fullmakter til å lede sitt ansvarsområde

Den faglige og teknologiske utviklingen går raskt. Samtidig som sykehusene kan behandle pasienter som før ikke kunne behandles, så vil stadig flere få sin behandling i sin hjemkommune eller i hjemme. Det krever at kommunene, og særlig hjemmetjenesten, settes i stand til å håndtere disse oppgavene. Det betyr at kommuneøkonomien må bedres, og at kommunene for innflytelse over helseforetakenes prioriteringer.

De modellene sykehusene drives etter, kan ikke løse utfordringene med at budsjettene er for små. Vi blir eldre og det gjør at flere trenger behandling. Det krever økte bevilgninger, det samme gjør kostnader til nye dyre, med viktige medisiner. De siste årene har økningen i sykehusbudsjettene knapt dekket disse merkostnadene.

Samtidige må sykehusene betale for behandlinger som skjer etter ordningen med «fritt behandlingsvalg». Når pasienter kan velge å få behandlinger på private sykehus, sendes regning til det offentlige sykehuset.

De private sykehusene behandler de meste lønnsomme pasientene, ikke nødvendigvis de som trenger behandlingen mest. Slik tappes de offentlige sykehusene for penger som kunne vært brukt til andre mer nødvendige helsetilbud. Sykehusene og deres fagfolk bør ikke tvinges til å kjøpe tjenester fra kommersielle aktører på bekostning av tilbudet til de pasienter som trenger det mest.

Disse private tilbudene etableres ikke i utkant Norge. De etableres i de mest folkerike områdene. Slik bidrar ordningen til at målet om lik tilgang på helsetjenester og medisiner blir vanskeligere å nå, og veien mot et todelt helsevesen blir kortere. Det må ikke aksepteres. Sammen med ordningen om nøytral merverdiavgift, legges det til rette for mer privatisering av helsevesenet. Det er Arbeiderpartiet imot.

Arbeiderpartiet mener vi må

– Forbedre helseforetaksmodellen og bygge videre på statlig eierskap av sykehusene, basert på sterk regional styring

– Sørge for økt politisk styring av sykehusene

– Ha en stedlig leder på alle sykehus

– Avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg og nøytral merverdiavgift

– Bevilge mer penger til sykehusene

Les også: Ap villeder sine egne i helsepolitikken

Les også: Private inn i norske sykehus?

Rigmor Aasrud

Stortiingsrepresentant (Ap), Oppland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags