God ressursutnyttelse bidrar til god pasientbehandling

Av
DEL

debatt

Det har den siste tiden kommet flere spørsmål og kommentarer om økonomien i Sykehuset Innlandet. Det har også vært satt fram en rekke upresise påstander og henvisninger til feil tall. Vi vil derfor redegjøre for hvordan økonomien i et helseforetak er bygget opp, og de prioriteringene Sykehuset Innlandet må gjøre for å opprettholde et godt tilbud til pasientene innenfor de rammene vi er tildelt.

Den norske finansieringsmodellen for spesialisthelsetjenesten gir hvert helseforetak, slik som Sykehuset Innlandet, ansvar for å gi best mulig pasientbehandling innenfor de rammene de har. De økonomiske rammene settes hvert år av Stortinget gjennom bevilgninger i Statsbudsjettet. Disse midlene fordeles først til landets regionale helseforetak, som i vår region er Helse Sør-Øst RHF. De fordeler så midlene til helseforetakene gjennom et basistilskudd, i tillegg til at foretakene får aktivitetsbaserte inntekter.

Størrelsen på basisinntektene beregnes på bakgrunn av innbyggertall, aldersfordeling i befolkningen og andre behovsrelaterte forhold i hvert sykehusområde. Basistilskuddet utgjorde 5,4 milliarder kroner, eller 62 prosent av Sykehuset Innlandets inntekter i 2018, og er med på å finansiere all pasientbehandling.

Helseforetakene får også aktivitetsbaserte inntekter. Litt forenklet kan vi si at sykehuset får betaling for hver behandlet pasient. Mange pasienter og høy aktivitet betyr dermed høyere inntekter. 30 prosent av inntektene i Sykehuset Innlandet i fjor kom på bakgrunn av den faktiske pasientbehandlingen. De resterende åtte prosentene av inntektene kom fra salg, leie og andre inntekter.

Lønn til ansatte, vikarer og innleid helsepersonell står for om lag to tredjedeler av Sykehuset Innlandets årlige kostnader. Å sørge for god utnyttelse av disse ressursene er derfor helt avgjørende, både for kvaliteten på pasientbehandlingen og for driftsøkonomien. Foretaket har også kostnader til varekjøp, som medisiner og behandlingshjelpemidler, og andre driftskostnader, blant annet til pasientreiser.

For å ha penger til medisinsk-teknisk utstyr, nye ambulanser, IKT, sykehussenger og vedlikehold av bygningsmassen må helseforetak hvert år drive med overskudd. Dette overskuddet brukes utelukkende til nødvendige oppgraderinger og utstyrsinvesteringer det påfølgende året. Sykehuset Innlandet prioriterer ulike investeringsbehov ved sykehusene i et årlig investeringsbudsjett.

Sykehuset Innlandet har årlige inntekter på om lag 8,2 milliarder kroner. Inntektsrammene fordeles hvert år til divisjonene, som gjør videre fordelinger mellom ulike avdelinger og seksjoner. Dette er prioriteringer innenfor en fastsatt ramme. Når det etterlyses økte bevilgninger til enkelte avdelinger, er det viktig å være klar over at det ville innebære at andre avdelinger får mindre penger å drive for.

Mange har merket seg at Sykehuset Innlandet har store økonomiske utfordringer. I fjor endte vi med et negativt årsresultat på 69 millioner kroner. Det utgjør et avvik på under én prosent av inntektene. Dette er en alvorlig situasjon, som blant annet innebærer at vi får kjøpt lite nytt utstyr i år. Slik kan vi ikke fortsette. Vi må gjøre endringer i driften for å komme tilbake i en bærekraftig driftsituasjon og opparbeide nok penger til nødvendige investeringer i utstyr til alle sykehusene.

Det er flere årsaker til de økonomiske utfordringene. Sykehuset Innlandet har en svært kostbar sykehusstruktur med døgnberedskap ved fem sykehus for somatiske (fysiske) tilstander og to sykehus for psykisk helsevern. Det siste året har vi opplevd at behandlingsaktiviteten ved flere av våre avdelinger er lavere enn tidligere år. Det krever justeringer, og vi må tilpasse bemanningen til den aktiviteten vi har. Samtidig jobber vi med faglige forbedringer og tiltak for å effektivisere og bedre logistikken i sykehusene.

Ansvaret for spesialisthelsetjenester til befolkningen i Kongsvingerregionen er overført til Akershus universitetssykehus. Det gjør pasientgrunnlaget i Innlandet ti prosent lavere enn tidligere, noe som har konsekvenser for alle avdelinger i hele Sykehuset Innlandet. Vi må tilpasse tilbudet og bemanningen til det nye pasientgrunnlaget og de reduserte inntektsrammene.

Det har den siste tiden vært flere debattinnlegg som ser Sykehuset Innlandets driftsresultat i sammenheng med en langsiktig investering i et nytt sykehus. Flere av disse bygger på misforståelser. Foretakets økonomiske utfordringer skyldes dagens drift og har ingen direkte sammenheng med framtidige investering i nytt Mjøssykehus.

Ingen helseforetak vil gjennom årlig drift kunne skape tilstrekkelige midler til å gjøre en større sykehusinvestering. Alle helseforetak vil imidlertid ha slike behov over tid. Store sykehusbyggprosjekter finansieres derfor på en annen måte, styrt av de regionale helseforetakene.

For å kunne gjennomføre store investeringsprosjekter, slik som sykehuset som skal bygges i Drammen, holder Helse Sør-Øst RHF hvert år tilbake penger fra alle helseforetakene i regionen. På en indirekte måte er alle helseforetakene i Helse Sør-Øst med på å finansiere de store sykehusprosjektene i regionen. Gjennom denne ordningen opparbeider Sykehuset Innlandet en økonomisk fordring hos Helse Sør-Øst RHF.

Sykehuset Innlandet har ikke tilgang til å bruke disse pengene til å drifte dagens sykehus. Disse midlene frigjøres når det skal gjennomføres et større sykehusprosjekt i Innlandet, altså utbyggingen av Mjøssykehuset. I tillegg til denne egenkapitalen, vil prosjektet bli finansiert med lån fra Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Sør-Øst RHF bekreftet 31. januar at Mjøssykehuset ved Mjøsbrua er et prioritert regionalt investeringsprosjekt med forventet byggestart i 2024-25. Vedtaket ble stadfestet av helse- og omsorgsministeren 8. mars.

Økonomisk bærekraft er selvsagt en betingelse for å kunne sette i gang et byggeprosjekt. Den viktigste motivasjonen for de økonomiske prioriteringene vi gjør i dag er imidlertid å skape et best mulig helsetilbud innenfor de rammene vi har. Vi vil måtte gjøre omstillinger og endringer for å bruke ressursene på en bedre måte framover. Vi gjør selvsagt faglige vurderinger før vi gjør endringer i pasienttilbudene. Det er uansett viktig å understreke at god økonomi for et helseforetak ikke handler om å tjene penger. God ressursutnyttelse er en forutsetning for å kunne gi gode og likeverdige helsetjenester.

Les også: ”Verstingstempel” i Sykehuset Innlandet (SI)

Les også: Nye etapper om sykehus i Innlandet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags