Hvor mange sykehus, sa du? Tre?

PØLSEVEV: Den eneste fornuftige utvikling av de kirurgiske tjenestene i Innlandet er tvert imot å samle dem. Alt annet er pølsevev. Veldig, veldig, dyrt pølsevev, skriver avdelingsoverlege i kirurig Arnulf Kjos på Hamar sykehus. Han argumenterer imot styreleder Svein Gjedrems konklusjon om å legge ned Hamar sykehus.

PØLSEVEV: Den eneste fornuftige utvikling av de kirurgiske tjenestene i Innlandet er tvert imot å samle dem. Alt annet er pølsevev. Veldig, veldig, dyrt pølsevev, skriver avdelingsoverlege i kirurig Arnulf Kjos på Hamar sykehus. Han argumenterer imot styreleder Svein Gjedrems konklusjon om å legge ned Hamar sykehus. Foto:

Av
DEL

DEBATT
Nå har vi lest Helse Sør-Øst RHF sin utgreiing om fremtidens sykehusstruktur i innlandet. I tillegg til Mjøssykehuset skal det beholdes to andre sykehus i nær geografisk lokalisering.

Ett «akuttsykehus» og ett «elektivt sykehus», hvor Lillehammer er tiltenkt det som haster og Gjøvik det som ikke er så travelt med. Det er i hvert fall slik vi leser kommentarene i avisene. Når man leser de 23 sidene i "Sak nr. 005–2019 Målbilde for videreutviklingen av Sykehuset Innlandet HF", står ikke dette i klartekst, akkurat.

Hamar har p.t. den største faglige tyngden av alle de kirurgiske deler av Sykehuset Innlandet. Med flest pasientbehandlinger, flest polikliniske konsultasjoner, størst operasjonsvolum og flest kirurgiske spesialister med det største budsjettet i Innlandet.

Vi vil gjerne flytte inn sammen med et felles miljø, det være seg på Gjøvik, Moelv, Hamar eller Lillehammer. En helt klar forutsetning er imidlertid SAMLING av de kirurgiske fag. Det gir både større faglig ekspertise og senkede driftskostnader. På Hamar er nå de aller fleste kirurgiske fag i Innlandet samlet. Det er bare gastrokirurgien som mangler. Urologien, karkirurgien, mamma-endokrinkirurgien og plastikk-kirurgien for både Hedmark og Oppland er samlet her allerede.

Spør hvilken som helst kirurg i Innlandet om dette, og du vil få det samme svaret. En samling av tjenestene er en fordel. Faglig, økonomisk, opplæringsmessig, pasientsikkerhetsmessig, arbeidsmessig. Vi drar nytte av å være samlet.

Heldigvis er det svært sjelden det skjer, men når uhellet er ute: Hvem skal håndtere hullet i endetarmen under den robotkirurgiske prostataoperasjonen hvis ikke gastrokirurgen kan komme og sy det? Hvem skal håndtere hullet i urinlederen under en tarmoperasjon hvis ikke urologen er på huset? Hvem skal hjelpe oss med den massive blødningen i den store hulvenen hvis vi ikke har karkirurg?

Når det gjelder økonomien står vi i en særstilling på Hamar Sykehus. Vi blir trukket 40 millioner kroner hvert år før vi begynner å telle. Når vi går i balanse, har vi tjent 40 millioner kroner som blir overført til de andre sykehusene i Innlandet. I år ble det 37,5 millioner i overskudd (på papiret underskudd på 2,5 mill.). Dette skyldes nitid snuing på krona, lave driftskostnader og forholdsvis få ansatte.

Når Gjøvik og Lillehammer går i minus er det etter at de har fått tilført ekstra midler fra oss. Se på sammenlignbare statistikker over DRG-produksjon per lege og pleiefaktorer per pasient. Og så kan du se på dødsraten i samme slengen. Med færre folk, mer å gjøre, dårligere lokaler og nedleggelsesspøkelset hengende over oss, har vi de senere år levert bedre enn de andre i klassen. Det er ingen tilfeldighet i dette.

Hallvard Grotli, politisk redaktør og selvoppnevnt helsepolitisk «ekspert» i Gudbrandsdølen Dagningen, foreslår en «langsom nedlegging» av Hamar sykehus. Med dette er Lillehammers egen Frimand Pløsen igjen helt på viddene. Hvis vi lar kirurgien forvitre før vi flytter til nytt bygg (hvor det nå enn blir) får vi ingenting å putte inn i det. Tror han dessuten at den eneste store enheten i Sykehuset Innlandet som ikke går med dundrende underskudd er lurt å legge ned?

Lillehammer og Gjøvik har en jobb å gjøre med å samle sine pjalter, senke pleiefaktoren, øke DRG-produksjonen per ansatt og senke løpende utgifter, som jo er selve forutsetningen for Mjøssykehuset. Den jobben må de gjøre selv. Å splitte opp et velfungerende kirurgisk miljø er ikke løsningen. Verken faglig eller økonomisk. Sannsynligvis bør MER av kirurgien ledes til Hamar før vi blir samlet på Mjøssykehuset.

Helse Sør-Øst RHF foreslår at vi skal ha ett elektivt og ett akuttsykehus i tillegg til Mjøssykehuset. Hvem skal jobbe på disse plassene? Hvem skal stå for vaktberedskapen? Selv et elektivt sykehus må ha vaktberedskap, med mindre det kun bedrives dagkirurgi. Hvilke pasienter vil behandles på disse stedene når de vet at det finnes et nærliggende sykehus med full service?

Anne Enger sier: «Mjøssykehuset blir et sykehus som setter hele mennesket i sentrum, der alle spesialiserte fagmiljøer er samlet. Dette åpner for at vi kan utvikle og desentralisere flere tjenester nærmere der folk bor.»

Den eneste fornuftige utvikling av de kirurgiske tjenestene i Innlandet er tvert imot å samle dem. Alt annet er pølsevev. Veldig, veldig, dyrt pølsevev. En fragmentering av de kirurgiske tjenester vil gi befolkningen som helhet et dårligere tilbud, vil være dyrt å drifte og vanskelig å rekruttere gode fagfolk til. Vi kan ikke annet enn undre oss. Det hele stinker av politisk kjøpslåing på bakrommet, for å få igjennom et forslag som på papiret er spiselig for et flertall på Stortinget.

Vi som driver med kirurgi har liten tro på at et akuttsykehus i Lillehammer, slik det er beskrevet i «Definisjoner av type sykehus, Nasjonal helse- og sykehusplan», skal romme noe annet enn stabiliseringsmulighet før overføring til det ordentlige sykehuset.

En litt godt bemannet CT-maskin, altså, der minimumskravet er anestesilege på vakt. Det er jo ikke nødvendig med akuttkirurgi noen få kilometer nord for det komplette sykehuset. Kanskje det er bedre bare å legge helt ned og flytte alt til Mjøssykehuset, så ikke befolkningen blir forledet til å tro at det bedrives drift av akuttsykehus der?

Så kan jo Stian Simensen (Ap) på Gjøvik slå seg på brystet og utbasunere at Gjøvik er sykehusvinnere. Ja vel. Vi spår minimal dagdrift og ingen vaktordninger. Hvis du leser den Nasjonale helse- og sykehusplanen er det dette det er lagt opp til.

For det som er bestemt er en samling av alle spesialiteter til en lokalisasjon som verken er Lillehammer, Gjøvik, Elverum eller Hamar. Fordi SAMLING er viktigst. Fordi politikerne i Lillehammer, Gjøvik, Elverum og Hamar – som skulle hatt vett nok til å bli enige om en samling i en av byene – i årtier har vært mer interessert i å argumentere for egne lokale interesser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags