Hvordan får vanlige folk det, der det bygges et stort sykehus i et lite samfunn?

Endring: Presset på fastlegene har over år blitt så stort at hele fastlegeordningen vakler. Foto: Scanpix

Endring: Presset på fastlegene har over år blitt så stort at hele fastlegeordningen vakler. Foto: Scanpix

Av
DEL

leserinnlegg 

Kampen om sykehus er på en måte avsluttet, selv om det ikke er bestemt hva som skal ligge hvor, hvor mye som skal beholdes – og Busterud varsler omkamp.

Helse Sør-Øst later til å ha lært i alle fall noe av utbyggingen på Kalnes, det flotte, «komplette» sykehuset med enerom til alle. Vi vet at realiteten ble at de hadde korridorpasienter allerede første dagen, sykehuset scorer dårlig på alt fra miljøvennlighet til pasienttilfredshet. Personalet rømmer og skriver kronikker i avisene, og tilsynssakene hoper seg opp. Vi kan håpe det ikke går sånn her.

Bakgrunnen for fiaskoen i Østfold er den samme som her: Man klarte ikke å bestemme seg for hvilken by sykehuset skulle ligge i, ga til slutt opp og la sykehuset ute på landet. Grunnen til dette er selvsagt de mange hissige småkonger rundt i kommunestyrene og på sykehusene, som alle kjemper med nebb og klør for at nettopp deres plassering er best. Når ingen gir seg og ingen har mot eller vett til å skjære gjennom, ender man med et kompromiss – godt eller dårlig.

Om jeg har forstått dette riktig, planlegges et sykehus omtrent på samme størrelse som det på Kalnes. Der jobber det ca 3000 personer, så det er snakk om en stor investering og mange arbeidsplasser. Kommunepolitikere og investorer gnir seg i hendene og gjør sitt beste for å piske opp hallelujastemning også blant lokalbefolkningen, med god hjelp av media, og Moelv og Biri kniver om plasseringen.

Vi kunne for eksempel lese – fra sist pengefolka holdt vekkelsesmøte – i Ringsaker Blad 26. januar 2018, at nå kunne vi vente oss samme eventyrlige utvikling i Moelv som man har hatt på Jessheim, etter at Gardermoen kom. Også et politisk vedtak tredd ned over ørene på lokalbefolkningen. Det er sikkert blitt økte skatteinntekter for kommunen på Jessheim, og mange rikinger er sikkert blitt enda rikere – men hvordan har vanlige folk det? Jeg gjorde et lite søk på nett og leste områdets lokalaviser, og ble skremt. Politiet og utekontaktene går ut og advarer folk om å bevege seg ute alene på Jessheim om kvelden, og ungdommen forteller at det blir stadig mer våpen å se.

Dette skyldes neppe at det er noe feil med Romerikinger. På NRK ligger det en dokumentar om hva som skjedde i Verdal, da Aker bestemte seg for å bygge en bedrift med 800 arbeidsplasser der. 800, ikke 3000, som vi kan glede oss til. På Verdalsøra bor det i dag ca 8300 mennesker, antagelig færre den gangen Aker Verdal ble bygd. På størrelse med Moelv eller Biri kanskje? Jeg håper både våre lokale politikere og helseministeren ser den før endelig plassering av sykehuset vedtas.

Vi har også en lokal historie det burde være mulig å lære noe av. Hvordan gikk det med dem som vokste opp da Moelven hadde sin kraftigste ekspansjon? Det er ikke bare en rosenrød historie, men har noen undersøkt dette nærmere?

Politiet lokalt er allerede bekymret for utviklingen av narkotikabruk blant ungdom, de er kraftig underbemannet i forhold til andre steder – og advarer mot utviklingen.

Jeg forventer at våre politikere som vedtar store planer har satt seg inn i hvilke menneskelige kostnader slik brå og sterk vekst kan føre til – og har planer klare for hva de skal gjøre for å unngå det i dette tilfellet. Dette bør offentligheten få en redegjørelse for, jeg oppfordrer ansvarlige politikere i Ringsaker og Gjøvik til å fortelle oss hva de tenker om dette.

Busteruds tone og argumentasjon har jeg lite til overs for, men han har rett i at sykehus er en byfunksjon. Det hadde nok gått lettere med en slik utbygging på en plass hvor det allerede bor 20-30 000 mennesker. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags