Lillehammer må videreføres som akuttsjukehus

Kostnadene ved å etablere hovedsjukehusfunksjoner på Lillehammer er antakeligvis langt rimeligere enn et nybygg på Moelv, mener Anders Brabrand (Ap)

Kostnadene ved å etablere hovedsjukehusfunksjoner på Lillehammer er antakeligvis langt rimeligere enn et nybygg på Moelv, mener Anders Brabrand (Ap)

Av
DEL

leserinnlegg
Helse Sør-Øst har nylig fattet vedtak om ny sjukehusstruktur for Innlandet. Vedtaket innebærer at Lillehammer sjukehus kan bli lagt ned. Dagens Oppland vil stå uten sjukehus med akuttfunksjon, samtidig som det kan bli hele fire akuttsjukehus i dagens Hedmark. Dette er en grov skjevfordeling av helseressursene. Det er svært dramatisk og vil innebære et dårligere sjukehustilbud for befolkningen og et betydelig tap av arbeidsplasser fra vårt område. Det er derfor gode grunner til at Lillehammer sjukehus bør videreføres med akuttfunksjon.

Gudbrandsdalen står i en særstilling når det gjelder reiseavstand til sjukehus, ikke bare i forhold til andre deler av Innlandet eller resten av Helse Sør-Øst, men sammenlignet med hele Sør-Norge og deler av Nord-Norge. Utenom sjukehusene i Tromsø og Finnmark er det ingen deler av landet som har større avstand mellom sjukehusene enn områdene nord og nordvest for Lillehammer.

For personer som bor eller oppholder seg i Skjåk eller Lesja er avstanden til Lillehammer ca. 22 mil og reisetida omtrent tre timer. Innbyggerne i østlige deler av Innlandet har ikke samme reiseavstand. Pasientene i Elverums opptaksområde har faktisk en reiseavstand til Lillehammer som er kortere, eller omtrent like lang, som den avstanden innbyggerne øverst i Gudbrandsdalen har. Med andre ord kan man legge ned sjukehusene både på Gjøvik, Hamar og Elverum og beholde Lillehammer, og fortsatt vil det være gudbrandsdøler som har lengst reiseveg til sjukehus.

Østerdalen og Glåmdalsregionen er sikret et godt tilbud på Tynset og Kongsvinger. Når planene kan medføre at Lillehammer sykehus legges ned, mens Hedmark skal ha hele fire akuttsjukehus, sier det en hel del om hva helsebyråkratene tenker om distriktene og en noenlunde rettferdig geografisk spredning av akuttberedskapen.

Det vil være fortsatt drift med akuttfunksjoner på sjukehusene i Kongsvinger og Tynset. I tillegg kan også Elverum bestå. Samtidig legges det opp til at et mulig hovedsjukehus bygges i Ringsaker i dagens Hedmark fylke. Det vil være en grov skjevfordeling å ha fire akuttsjukehus i dagens Hedmark, og ingen i dagens Oppland. Dette er også drøftet i Helse Sør-Øst hvor man legger vekt på en balanse mellom østlige og vestlige deler av Innlandet. Det bør derfor være politisk umulig for helseministeren å godkjenne en slik løsning.

Planene om et mjøssjukehus legger altså opp til at dagens Hedmark skal videreføre minst tre, kanskje fire akuttsjukehus, mens Lillehammer kanskje kan bli lagt ned. Gjøvik videreføres som elektivt sjukehus. Som jeg har vært inne på tidligere, er det gunstig ut ifra et beredskapsperspektiv å ha en god geografisk spredning av akuttfunksjoner.

Elverum vil selvsagt jobbe hardt for at sjukehuset der skal bestå som akuttsjukehus. Det vil imidlertid være helt urimelig å beholde Elverum samtidig som Lillehammer legges ned. En god løsning kan derfor være å bygge et lite hovedsjukehus på Lillehammer og samtidig videreføre Elverum som akuttsjukehus. Tynset og Kongsvinger videreføres som akuttsjukehus, og Gjøvik som elektivt sjukehus. En slik løsning forener modellen med et hovedsjukehus for å samle nødvendig spesialiteter under samme tak, samtidig som man opprettholder en god spredning av akuttfunksjoner og har en god balanse mellom østlige og vestlige deler av Innlandet.

Dagens Hedmark beholder tre akuttsjukehus, mens dagens Oppland får ett mindre hovedsjukehus og ett elektivt sjukehus. Kostnadene ved å etablere hovedsjukehusfunksjoner på Lillehammer er antakeligvis langt rimeligere enn et nybygg på Moelv. Samtidig vil en slik modell være i tråd med overordna føringer om å lokalisere store statlige arbeidsplasser i bysentra for å redusere transportkostnader og klimautslipp. Husk at med en slik modell vil det fortsatt være gudbrandsdøler som har klart lengst reiseveg til sjukehus i hele Innlandet. Både Lunner, Elverum, Trysil, Stange og Vang helt øverst i Valdres har kortere reiseveg til Lillehammer enn befolkningen øverst i Gudbrandsdalen.

Fritidsbeboerne i vår region er mange. Skadepoliklinikken har høy aktivitet og sykehuset på Lillehammer har stor aktivitet knyttet til tilreisende og turistrelaterte aktiviteter og tilbud. I tillegg er Gudbrandsdalen og Lillehammer vertskap for mange store arrangementer hvor nærhet til et sjukehus er viktig.

Dagens sjukehus i Lillehammer har en relativt god bygningsmasse, hvor mye ligger til rette for fortsatt aktivitet. Kommunen har nylig åpnet ny moderne legevakt i underetasjen på sjukehuset. Sjukehuset har også en god plassering, og har den eneste godkjente helikopterlandingsplassen i direkte tilknytning til sjukehus i Innlandet.

Et siste argument handler også om en rettferdig og balansert utvikling av det nye Innlandet. Lillehammer er mjøsbyen lengst fra Oslo – og nærmest distriktene. Vi har allerede mistet mange arbeidsplasser sørover til Hedmark og Hamar. Å legge ned Lillehammer sjukehus er svært dramatisk og utgjør langt flere arbeidsplasser enn det man hittil har mistet i ulike omorganiseringer. Det er derfor viktig at man beholder Lillehammer som akuttsjukehus hvis man mener alvor med en balansert utvikling, og ikke avvikling av deler av Innlandet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags