Når skal Sykehuset Innlandet være rause?

Av
DEL

LeserbrevDen 10. oktober, mens vi markerte verdensdagen for psykisk helse på forskjellige måter, gjorde Sykehuset Innlandet det på sin egen spesielle måte. På personalmøter rundt omkring i Oppland, ble den psykiske helsen i Oppland angrepet av Sykehuset Innlandet. Temaet for verdensdagen var «Vær raus». Her må Sykehuset Innlandet ha misforstått hva «raus» betyr.

Dette er de foreslåtte kutta i Oppland:

– Valdres: DPS foreslås nedlagt (eller såkalt «nedskalert»).

– Otta: DPS foreslås nedlagt.

– Reinsvoll: 5 av 15 sengeplasser ved Tverrfaglig spesialisert behandling foreslås nedlagt.

– I tillegg foreslås det at Granheim lungesykehus skal legges ned.

På Reinsvoll kutter de en tredjedel av sengeplassene på en avdeling. 5 av 15 sengeplasser, med 27 på venteliste pr. dags dato. Hvor raust dette oppleves for de 27 personene og deres pårørende, som nå må vente enda lengre på behandling, kan vi bare forestille oss. Hvem i all verden er det som skal ivareta de som nå mister tilbud over hele fylket vårt?

Behovet for hjelp forsvinner ikke på magisk vis ved at Sykehuset Innlandet vedtar å legge ned tilbud. Det som skjer er at det åpner seg et marked for private aktører, slik at de få som har råd til et slikt tilbud, kan få hjelp. Dette skaper et klasseskille mellom pasienter. Dette er et eksempel på Forskjells-Norge.

Rødt mener at det er feil at helsebyråkrater skal få lov å avgjøre om livsviktige tilbud skal nedlegges eller bevares i et lokalsamfunn.

Det er dette SI skal gjøre nå, på styremøte den 19. oktober. Dette er direkte konsekvenser av sparetiltakene som må gjennomføres for å få råd til å bygge denne galskapen som kalles hovedsjukehus ved Mjøsbrua. Nå må partiene som ønsker seg dette luftslottet, komme på banen!

Lokalsjukehusa våres drives som forretning, der pasienter er kunder og helsetjenester varer. Og det eneste som står i hodet på helsebyråkratene er å få budsjettet til å gå opp, uten at de trenger å svare til noen for kuttene de gjør. For dem som ikke har skjønt dette enda: Pasienter er ikke KUNDER, de er mennesker. Helsetjenester er ikke VARER, men tjenester som skal tilbys disse menneskene som trenger de.

De som har erfaring som pårørende til mennesker med psykiatri- og ruslidelser, skjønner hvor alvorlig disse kuttene er. Når en person venter på en plass på avrusning, eller i behandling, så kan det ofte gjelde liv. Dette er mennesker som hver dag kjemper mot rusen, eller trangen til å avslutte livet som kan virke så vondt. Da er det absurd å tenke på budsjetter og innsparinger. Mange av disse har ikke et minutt å miste. Denne kampen om hjelp kan rive i stykker familier, og pårørende sitter ofte med en enorm følelse av håpløshet.

Hvor er protestene? De kommer nok ikke, fordi kreftene fra dem som så sårt trenger dette tilbudet, brukes til å holde seg i live. Holde seg på matta, holde hodet over vannet, fram til de kommer i behandling.

Det kuttes der det vil bli minst bråk, fordi de vet at dette vil gå forbi i relativ stillhet. Dette godtar vi ikke. Det er ikke bare mennesker i en utrolig sårbar situasjon det er snakk om, det er også arbeidsplasser i distriktene.

Dette er et svik mot noen av dem som trenger storsamfunnet mest, og som kanskje har minst tilgang til talerstoler å protestere fra. Nå får vi alle som mener at rusavhengige og psykisk syke må få den hjelpa de trenger si fra at dette ikke er akseptabelt, nå må vi stå opp for lokalsjukehusa våre. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags