Tryggere for hverdagssyklistene

Av
DEL

debatt 

I Løkkegata på Lillehammer tester Statens vegvesen ut et nytt oppmerkingstiltak som kalles sharrows. Oppmerkingen skal få syklister til å sykle mer strategisk i vegbanen og dermed gjøre dem mer synlige for bilistene. Målet er å få flere syklister til å føle seg trygge i veibanen, og få de ned fra fortauene.

For å få mer kunnskap og konkrete erfaringer, tester vi ut flere nye tiltak i samarbeid med kommuner i et pågående pilotprosjekt. Vi vurderer å utvide dagens verktøykasse med sykkeltiltak hentet fra andre land. Tiltakene er envegsregulert sykkelveg (dansk cykelsti), oppmerkingstiltak (sharrows), sykkelgate med begrenset biltrafikk, stor venstresving, sykkelfelt med buffer og 2 minus 1 veg.

Statens vegvesen åpnet også nylig for å teste ut en ny sykkelgate i Porsgrunn der syklister og bilister deler veibanen. I deler av Storgata prøver vi ut et nytt skilt for sykkelsoner. Også her ønsker vi at syklistene skal oppleve det som trygt og sikkert å sykle i veibanen i stedet for på fortauet.

På Ring 2 i Oslo ser vi på om stor venstresving kan gi bedre kryssing for syklister. I større lysregulerte kryss med mye trafikk og flere trafikanter (buss, trikk) kan syklister oppleve det som utfordrende å krysse. Ved å merke opp «ventefelt» og sette opp veiledende skilt, håper vi å skape en sykkelkultur der flere velger samme atferd gjennom krysset.

En betydelig del av transportveksten kan tas med sykkel og gange hvis vi legger forholdene bedre til rette. Det handler både om prioritering og god planlegging. Når vi planlegger for syklister, må vi også planlegge trafikksikre løsninger for alle trafikanter. Å redusere ulykker samtidig som det skal bli flere som sykler og går, er en utfordring vi tar på alvor.

For å få flere til å velge sykkelen som transportmiddel, må alle gode krefter jobbe sammen. Statens vegvesen jobber sammen med kommuner og fylkeskommuner for å bygge mest mulig sammenhengende sykkelveinett langs innfartsårer og til kollektivknutepunkter og et mer finmasket nett i sentrums- og boligområder.

Mange byer har begrensede arealer, og det er ikke plass til alle trafikanter overalt. Derfor er det viktig å prioritere noen strekninger der man bygger fullgode løsninger for sykkel. Der det ikke er plass til egne sykkelveier eller sykkelfelt, kan lavere fartsgrenser eller fjerning av parkeringsplasser gjøre det attraktivt å sykle i blanda trafikk.

Det vil ta litt tid før trafikantene tilpasser seg nye løsninger. Da er det viktig at både fotgjengere, syklister og bilister samhandler godt og tar hensyn til hverandre.

Vi vil evaluere tiltakene i pilotprosjektet når disse har «satt seg» og vurdere konsekvenser for alle trafikanter. Målet er å anbefale helhetlige løsninger som gir økt trafikksikkerhet, trygghet og framkommelighet.

Tanja Loftsgarden

Sjefingeniør i Statens vegvesen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags