Bredbåndsdekningen i Oppland til å gråte av

BREDBÅND: Selskapet Brunbjørn og medarbeider Mads Storsveen bidrar til å legge bredbånd. Mer av slikt, skriver Wøien.

BREDBÅND: Selskapet Brunbjørn og medarbeider Mads Storsveen bidrar til å legge bredbånd. Mer av slikt, skriver Wøien. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Mange trakk på smilebåndet og ristet litt på hodet på slutten av 90-tallet da daværende Sp-leder, Odd Roger Enoksen, lanserte sin ambisjon: Den digitale allemannsretten. Alle, også distrikta, måtte få bredbånd.

DEL

Leserinnlegg


I dag ler vi ikke lenger av digitaliseringen. Vi er derimot mange som nærmer oss gråten.

Forventningene om tilgang til raskt internett er like selvfølgelig på bygda som i byene, men tilbudet i Oppland er mange steder så dårlig at det går ut over vanlige folks mulighet til å delta i den digitale hverdagen.

Ved første øyekast virker det ikke så viktig om nettet har stor eller liten kapasitet. At ikke alle får sett film på Netflix fordi kapasiteten ikke er god nok er en bagatell, men utfordringene blir store når både skolearbeid og næringsarbeid skal foregå via nett.

I Jevnaker kunne vi lese om en familie med tre barn som hadde utfordringer fordi alle skal gjøre lekser på nett. Å ikke kunne sende e-post når du driver en bedrift 1.km utenfor sentrum i Brandbu er utfordrende.

Og en rådgiver for mjølkeprodusenter i Gudbrandsdalen har problemer med å gjøre jobben sin fordi dataprogrammene som er produsert for raskt nett ikke fungerer stabilt nok i distriktet.

Det er ikke bedre når vedkommende kommer hjem. På boplassen er det så dårlig dekning at redningen blir å reise til Tines kontor på Lena.

En turistvert øverst i Gudbrandsdalen kan melde om at kassasystemet stadig vekk faller ut og at det kan være utfordrende å forklare en urban gjest at de dessverre må vente til reserveløsningen er koblet opp.

I hverdagslivet, i skole og arbeidsliv, anser vi bruk av datamaskiner og internett som en nødvendig selvfølgelighet. Vi klarer knapt å forestille oss hvordan verden ville vært uten tilgang til en datamaskin og internett. Nordmenns ivrige bruk fordrer stadig raskere nett. Hastighet og kapasitet øker og øker, men vi erfarer at ikke alle i vårt land får ta del i kapasitetsøkningen.

I byene og tettstedsområder er det greit for der er det mange nok «kunder» til å forsvare en utbygging.

Verre er det på bygda, utenfor sentrum, der har befolkningen måttet nøye seg med dårligere kapasitet. Det får liksom holde hvis du er så heldig at du har telefondekning. Hadde det vært snakk om en slik dekning i Oslo kan du være sikker på at det hadde blitt ramaskrik.

SSB har vist at Oppland fylke er aller dårligst i hele landet på bredbåndshastighet. Hedmark deler sisteplassen med oss. Det er lite å glede seg over. Jeg sendte derfor et spørsmål til samferdselsminister Solvik Olsen og spurte han om hva han ville gjøre for å bedre nettkapasiteten i våre fylker.

Han viste til at det var viktig å legge til rette for effektiv konkurranse mellom tilbyderne og at «staten skal ta et ansvar der den kommersielle interessen for utbygging er begrenset». Det er nettopp problemet de fleste steder i Oppland. Vi bor spredt og det er vanskelig for kommersielle aktører å tjene penger.

Offensivt kunne statsråden melde at den prosentvise økningen i medianhastighet for Oppland var høyere enn i Oslo og Rogaland fra 2012 til nå. Du verden! Slik kan prosenter brukes når utgangspunktet er ulikt. Et dårlig tilbud som blir litt bedre vil selvfølgelig slå bra ut i prosenter i forhold til et allerede godt tilbud et annet sted.

Fasiten viser at kun en av fire søknader fra Oppland om å bygge ut bredbånd fikk tilskudd fra NKOM (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet). Kun Sør-Aurdal fikk midler på vegne av Valdres. Totalt i Norge var det søknader for 465 millioner kroner, mens NKOM bare har 126,5 millioner til disposisjon.

Det holder ikke. Skal alle få ta del i den nye digitale virkeligheten kan ikke regjeringen og statsråden løpe fra ansvaret. De må legge mer penger i potten!

Det er et paradoks at Norge i gamle dager hadde råd til å bygge ut telefonnettet til husstander over hele landet. I vår moderne tid har vi ikke et statlig selskap som har samme samfunnsansvar når det gjelder bredbånd.

Etter at det begredelige svaret fra statsråden kom, har jeg tatt initiativ overfor Opplandsbenken og invitert alle ordførerne i Oppland til et møte der de bes om å gjennomgå og gjøre rede for hvilke områder i sine kommuner som har god og dårlig hastighet og på hvilken måte de ser for seg at de skal arbeide for å øke kapasiteten i sine områder.

Så får vi se når statsbudsjettet legges fram torsdag om regjeringen mener bredbåndsutbygging er viktig.

I dag har vi ikke like muligheter til å drive verken næring eller skolearbeid på nett om vi bor i by eller i bygd.

Slik kan vi ikke ha det. Det er ikke bare hyttefolk som skal kunne forvente god bredbåndsdekning på bygda. Det skal alle de som lever og bor der til daglig også.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags