Norge skal få et nytt regjeringskvartal. Det nye bygget skal være nasjonens bygg derfor bør vi bruke både byggeprosessen og selve bygget til å videreutvikle det norske samfunnet.

Prosjektet nytt regjeringskvartal er anslått til å koste femten til seksten milliarder kroner. Dette er en enorm investering vi som fellesskap gjør. Vi må benytte denne muligheten til å gjøre prosjektet til et flaggskip for norsk industri, til å oppføre et miljøvennlig bygg og til å vise fram god norsk byggeskikk. Vi må med andre ord bygge nytt regjeringskvartal i moderne trekonstruksjoner.

Det offentlige er en svært stor innkjøper i Norge. Til sammen gjør det offentlige innkjøp for om lag 450 milliarder kroner i året. Disse pengene brukes i altfor liten grad til å drive innovasjon og utvikling av ny norsk industri. Offentlig sektor er en stor byggherre, og bør bruke sin rolle til å drive fram innovasjon og utvikling i bransjer som kan bli viktige bærebjelker for oss i framtida. Norsk treindustri er verdensledende og har mulighet til å vokse betydelig. Et signalprosjekt som regjeringskvartalet vil bli et utstillingsvindu for norsk teknologi og norske klimavennlige naturressurser.

I Norge er vi allerede dyktige til å bygge boliger i tre. Dersom vi bruker offentlige byggeprosjekter som nytt regjeringskvartal som drahjelp kan vi bidra til å sørge for at norsk treindustri kan bli enda bedre til å bygge store og avanserte konstruksjoner. Dette har vi gode erfaringer med fra før. I forbindelse med byggingen av flyplassen på Gardermoen satte Stortinget som kriterium at flyplassen skulle stå som et eksempel på god norsk byggeskikk. Prosjektet bidro til at Gardermoen er blitt særpreget og flott, men også til at norsk treindustri utviklet ny teknologi for å lage de enorme limtredragerne som går gjennom flyplassen. Vikingskipet på Hamar er et annet eksempel på et stort offentlig byggeprosjekt som har bidratt til innovasjon i treindustrien og gjennom det har skapt arbeidsplasser.


Vår nasjonale strategi for skog- og trenæringen, SKOG 22, slår fast at næringen har et økonomisk omsetningspotensial på minst 180 milliarder kroner i året. Dette er fire ganger som mye som nivået det lå på i 2012. Bygg står for den største andelen av næringas omsetningspotensial. Satsing på skogdrift og bygg i tre vil kunne skape mange arbeidsplasser og stor verdiskaping i store deler av landet, spesielt i deler av landet som i dag har et sårbart arbeidsmarked. Men det krever at myndighetene har en aktiv industripolitikk, ikke en passiv og næringsnøytral politikk som Høyre så ofte har tatt til orde for.  

Klimapolitikken er dessverre ofte mer preget av seminarer og store ord enn av konkret handling. Vi må fylle klimapolitikken med innhold. Bruk av tre som byggemateriale er et slikt konkret tiltak. Byggesektoren står for store klimautslipp. Samtidig er store deler av Norge er dekket av fornybart byggemateriale som står og venter på å bli tatt i bruk i større og mer ambisiøse byggeprosjekter. Bruken av den delen av tømmeret som har høyest kvalitet til materialer gir den aller største klimagevinsten. Norske myndigheter legger til grunn at det er mulig å øke den årlige produksjonen av trelast med 1,25 millioner kubikkmeter. Dette vil redusere det globale klimagassavtrykket fra byggematerialer med 2 millioner tonn CO2. Dette tilsvarer en femtedel av utslippene fra veitrafikken i 2015.

For Senterpartiet er det et selvstendig poeng at et norsk regjeringskvartal skal være bygd av norske materialer. Et nytt regjeringskvartal vil være et svært viktig bygg for landet vårt. Derfor må vi bruke det til å vise fram og fremme bruk av tre og andre norske materialer.

Senterpartiet er svært glad for at Ap, KrF og SV sammen med oss vil fremme forslag i Stortinget om at tre skal være et hovedelement i byggingen av nytt regjeringskvartal. Sammen har vi flertall i Stortinget og vi kan derfor sikre at vi får et regjeringskvartal bygget for framtida.