Innavl hos skandinaviske ulver

- Kanskje har ulven i tilpasset seg høy innavl gjennom utallige generasjoner? 
Foto: Berit Keilen / NTB scanpix

- Kanskje har ulven i tilpasset seg høy innavl gjennom utallige generasjoner? Foto: Berit Keilen / NTB scanpix Foto:

Av
DEL

leserinnleggI i GD den 10 januar har Morten Kraabøl et debattinnlegg med tittelen «Uklokt om Ulv i GD». Et av argumentene i artikkelen er at den skandinaviske ulvebestanden lider av ekstrem innavl, noe som på sikt vil fører til en genetisk degenerering av bestanden. Det hevdes videre de uttak av ulv som er gjort vinteren 2018 vil øke innavlsproblemene i populasjonen.

Da den skandinaviske ulvebestanden ble reetablert på begynnelsen av 1980 tallet var det få individer. Ulvestammen har senere vokst ut fra denne familiegruppen, og det er dokumentert innvandring fra den finsk/russiske bestanden på 1990-tallet. Etter dette viser tall fra rovdyrdata at vekstraten i ulvepopulasjonen ligger på 25-30%.

Det er vel ingen med kunnskap om genetikk/populasjonsgenetikk og statistikk som er overrasket over at ulven har høy innavlsgrad. At den genetiske variasjonen i populasjonen er liten er heller ikke noen overraskelse, siden populasjonen har vokst fra få individer og at ulvene lever i tette familiegrupper.

Et stort ubesvart spørsmål i denne debatten er hvor store negative konsekvenser dette har og har hatt for vekst i populasjonen. Morten Kraabøl og organisasjoner som WWF, NINA og et utall naturvernorganisasjoner gjør et stort poeng av dette. Disse påstandene bygger på antakelser. Den relativt høye vekstraten populasjonen har hatt de siste 20 år hadde neppe vært tilfelle dersom innavlen hadde vært så negativ som disse beskriver.

I tidsskriftet Nature Ecologi og Evolusjon fra april 2017 er det publisert en undersøkelse gjort på ca. 100 skandinaviske ulver; «Genetiske konsekvenser av intensiv innavl i en isolert ulvepopulasjon», ledet av Marty Kardos fra Universitet of Montane USA. Det skrives her i konklusjonen: «Innavl ser ikke ut til å ha skadet den skandinaviske ulvestammen så langt»

Det er ganske vanskelig å forstå at Morten Kraabøl og nevnte naturvernorganisasjoner kan bruke denne undersøkelsen med motsatt fortegn.

Ut ifra ulvens levesett i tette familiegrupper, er det logisk å tenke at innavlen må bli høy. Kanskje har ulven i tilpasset seg dette gjennom utallige generasjoner. Fra kunnskapen om dette temaet hos våre husdyr og kjæledyr, vet vi at det er ulik toleranse for innavl. Ut ifra den høye vekstraten ulvepopulasjonen har hatt de siste 20 år er det grunn til å tro at denne dyrearten har høy toleranse for innavl.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags