Ulv og genetikk

Av
DEL

Leserbrev 

Ole Ulberg refererer til en fersk undersøkelse av genetiske effekter av intensiv innavl hos skandinavisk ulv og undrer seg over at jeg «bruker denne undersøkelsen med motsatt fortegn». Jeg må presisere at konklusjonen ikke er i strid med min påstand i kronikken fra 10. januar, hvor jeg skrev at «En mulig konsekvens av denne ukloke forvaltningen blir kanskje at vi på sikt må skyte ut all innavlet ulv i Norge, og deretter ønske innvandrende ulv fra øst velkommen». Jeg trekker opp et mulig utfall på sikt. Det må være lov å se litt fremover også!

Innavl er uheldig for alle pattedyr, men de negative konsekvensene varierer. Selv om ulv kan tolerere noe innavl er det uklokt å være av den oppfatning at ekstrem innavl bør tolereres av forvaltningen. For å underbygge mine påstander skal jeg gjengi et utvalg av de viktigste funn og anbefalinger som er fremkommet gjennom forskning på ulv og genetikk i Skandinavia. Her finnes kunnskapsgrunnlaget som etter min mening bør vektlegges mer når ulven skal forvaltes.

En forskningsartikkel i tidsskriftet Biological Conservation i 2013 konkluderte med at den svenske forvaltningen ikke oppfylte EU-kravene om tilstrekkelig bestandsstørrelse og genetisk variasjon hos ulv, og at dette skyldtes ulvejakta. Forskerne anbefalte at forvaltningen bør legge vekt på en større og sammenhengende norsk-svensk-finsk-russisk bestand som utvekslet gener under paringen.

En artikkel i Biology Letters i 2005 viste at dødeligheten gjennom første leveår hos innavlede ulvevalper i Skandinavia var høyere enn «normal» ulv. I en artikkel i Proceedings of the Royal Society B i 2003 ble det påpekt at fragmentering og isolasjon var et vanlig problem for truede arter generelt, og at en enslig ulv østfra klarte å pare seg, og ble derfor betegnet som en «reddende engel» for den innavlede ulvebestanden.

I en artikkel fra Mammalian Biology ble det dokumentert at den skandinaviske ulven hadde høy forekomst av deformerte ryggsøyler sammenlignet med ulv fra østlige naboland. De anbefalte at forvaltningen burde vektlegge innvandring av ulv fra øst. Det bør derfor ikke være tvil om at de genetiske bekymringene omkring innavl er høyst reelle.

Dette ble også bekreftet i en artikkel i tidsskriftet PLOS ONE i 2013, hvor 171 skandinaviske ulver ble undersøkt for medfødte avvik i perioden 1978–2010. Resultatene viste en økt forekomst fra 13 % 40 % i løpet av denne 32-års perioden, og de konkluderte med at forvaltningen burde ta mer hensyn til genetisk kunnskap.

Det er vist ved flere studier at ulven er i stand til å vandre inn fra østlige landområder og gi påfyll av «gode gener» dersom den ikke blir skutt underveis. Som eksempel nevnes en artikkel i Journal of Wildlife Management i 2007, som omtaler en radiomerket hunnulv som tilbakela 1092 km i luftlinje, og det tidobbelte i faktisk vandringslengde.

Ulv på vandring lever farlig, og et studie publisert i Proceedings of the Royal Society B fra 2011 ble det funnet at illegal ulvejakt i Skandinavia sto for halvparten av dødeligheten. Uten tyvjakt ville derfor dagens ulvebestand vært høyere, og innslaget av «gode gener» fra øst ville nok også vært høyere.

I en større oversiktsartikkel i Biological Reviews fra 2016 blir ulvens funksjon og verdi omtalt som viktig, men også som den primære årsak til konflikt mellom mennesker og rovdyr i Europa. Lang tids jakt og forfølgelse i 19 Europeiske land har medført betydelig reduksjon i bestandsstørrelse, genetisk mangfold og utveksling av gener mellom mer og mer isolerte bestander. Forskerne i dette studiet anbefalte at ulveforvaltningen i hele Europa bør få et bedre fagbiologisk grunnlag.

Min konklusjon er at innavl hos ulv i Skandinavia ikke bør bagatelliseres, og at det ikke er så underlig at fagmiljøene er opptatt av at dette skal tas hensyn til. Det foreligger et godt faglig belegg for bekymringene omkring innavlet ulv og ukloke politiske vedtak i ulveforvaltningen.

Morten Kraabøl, Lillehammer


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags