Ulve-kamp uten vinnere

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen har fattet et vedtak knapt noen opplever som en seier.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen har fattet et vedtak knapt noen opplever som en seier. Foto:

Av
DEL

gd mener 

Klima- og miljøministeren åpner for at det kan felles totalt 42 ulver i Norge de neste månedene. Det viktigste ved statsrådens beslutning, er at det om noen uker igjen blir lisensjakt utenfor ulvesona, og at de to flokkene Julussa og Osdalen kan tas ut. Disse to flokkene har i stor grad hatt tilhold utenfor sona, med den konsekvens at ulvesona i praksis har vært større enn hva Stortinget i sin tid vedtok.

Fellingsvedtaket er et kompromiss ingen vil oppleve som seier. Vidar Helgesen kommer sine egne rovviltnemnder litt i møte ved å godta felling av Julussa- og Osdalsflokkene. Ved ikke å godta at også Slettåsflokken i Trysil tas ut, gjør han samtidig ulvesona til et reservat. Ikke noe ved vedtaket vil lette på situasjonen for folk i ulvesona som opplever nærgående ulv som en belastning.

Helgesen imøtekommer et stortingsflertall som mener at det i liten grad skal være ulv utenfor sona, samtidig som ethvert fellingsvedtak får vernesiden i rovdyrdebatten til igjen å legge fram gamle bestandsdata i protest mot beslutningen.

42 fellingstillatelser omtales som utradering av nesten hele bestanden, mens det i realiteten er en teoretisk grense forholdsvis høyt over hva det er mulig å ta ut av ulv i løpet av vinteren. Innbakt i disse 42, er fellingstillatelser gitt i områder hvor det knapt vil bli nedlagt et eneste jaktdagsverk. Med totalfredingen i ulvesona, vil fellingsresultatet trolig ende på godt under det halve. Det vet miljøministeren, det vet verneorganisasjonene, og det vet andre som føler seg berørt av rovdyrpolitikken.

For beitenæringen utenfor ulvesonen, betyr vedtaket at faren for rovdyrangrep på beitedyr reduseres noe. Samtidig ligger det til rette for at bestanden innenfor etablerte revir på begge sider av svenskegrensa vil øke. Det betyr flere ungulver på vandring.

Det betyr også risiko for at nye par forsøker å etablere revir utenfor sona. I forbindelse med ulveangrep på beitedyr i Ringebu sist sommer, ble det registrert DNA fra både hannulv og tispe, og i høst var et nytt revir under etablering i Stor-Elvdal, like nord for Julussa-flokkens revir. Det er vanskelig å feste lit til påstander om at den vedtatte lisensfellingen truer en bestand i ekspansjon.

Fredagens vedtak om lisensfelling var knapt kunngjort før de første varslene om en rettslig prøving av vedtaket kom. Gjennom hele det siste året har vi lært at når det gjelder ulv er knapt noe vedtak endelig før det er rettslig prøvet. Den avbrutte lisensjakta utenfor ulvesona blir ikke tatt opp igjen før vi skriver 2018. Det gjenstår å se hva retten eventuelt sier, og om politikerne over hodet har mulighet til å forvalte ulven.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags