Vi har ingen å miste!

-Elever er på skolen fem dager i uken, så hvorfor er ikke helsesykepleieren det også? (Ill.foto: Scanpix)

-Elever er på skolen fem dager i uken, så hvorfor er ikke helsesykepleieren det også? (Ill.foto: Scanpix) Foto:

Av
DEL


leserinnleggHvorfor er terskelen for å snakke om vonde følelser så stor? Når ungdom velger å forlate denne verden, sitter man igjen med så mange spørsmål. Ett av spørsmålene jeg har stilt meg er «Hva kan vi gjøre annerledes for å hindre å miste flere?». Vi er utrolig flinke til å stå sammen og trøste hverandre når noe så tragisk skjer, men hva skal til for at vi skal tørre å snakke mer åpent om det?

Da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående visste jeg hvem og hvor jeg skulle gå for å snakke med noen. Da jeg skulle snakke med noen måtte jeg mentalt forberede meg og tenke igjennom hva jeg skulle si, hver eneste gang. Det skjedde flere ganger at i det jeg skulle banke på døra at jeg ser en lapp hvor det står «Jeg er ikke her i dag». Elever er på skolen fem dager i uken, så hvorfor er ikke helsesykepleieren det også?

Ansatte på skolen sier at de er her for oss og at det er bare å si ifra om det er noe. Jeg vet at de er det, men jeg ønsker at dere blir enda mer tilgjengelige. «Vi har ikke tid» eller «Vi har dårlig tid, det er mye vi skal igjennom» er noe jeg hørte altfor ofte. Som sykepleierstudent er det en ting jeg har lært som jeg vil ta med meg videre. Aldri si «Jeg har dårlig tid.», fordi da mister du tilliten til pasientene dine. Kanskje det er noe lærere og rådgivere kan ta til seg?

Det er ikke sånn at man må dele alt med alle, og alle skal være åpent om alt. I noen tilfeller hjelper det ingen. Det jeg vil få fram er at terskelen er ikke så stor for å få det bedre. Jeg sa det til en person jeg stolte på, og det åpnet mange flere dører enn det jeg trodde.

Tenker du at du ikke skal være til bry, at du skal stå på egne bein, du vil ikke at noen skal bekymre seg for deg eller du er redd for at det gjør vondt verre? Jeg kan med hånden på hjerte si at vi alle sliter med noe, vi har alle komplekser vi bærer på og ingen av oss er perfekte. Alle må støtte seg på noen igjennom livet, og de vi støtter oss på er noen som virkelig bryr seg om deg.

Jeg oppfordrer alle unge, foreldre, lærere, rådgivere, uansett hvem du måtte være til å snakke mer åpent om deler av livet som ikke blir snakket om. Vi har ingen liv å miste!



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags