Den tomme pulten – og de forviste barna

SV vil ha asylbarna inn på skolene, og innvandringsministeren ut av regjeringskontorene. (Illustrasjonsfoto)

SV vil ha asylbarna inn på skolene, og innvandringsministeren ut av regjeringskontorene. (Illustrasjonsfoto) Foto:

Av
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

leserinnleggDet nye skoleåret er heldigvis kommet godt i gang for de aller fleste barn i Oppland. Men på Dokka finner vi en skole hvor en pult stadig står tom i timene, og hvor en jente stadig savnes i venninnegjengen i friminuttene.

Den 11 år gamle opplandsjenta Farida er fortsatt forvist til en tilværelse som hjemløs og hjelpeløs i Afghanistan, et krigsherjet land hun ikke kjenner og som hun aldri før har bodd i. Farida får fortsatt ikke komme hjem til skolen og venninnene i Norge, selv om hun og familien hennes har fått medhold i at de har rett til det i to norske rettsinstanser. Utlendingsnemnda har bebudet anke til Høyesterett, og regjeringen synes visst det er en grei praksis at det skadelidende barnet i mellomtiden må leve i skjul under farefulle forhold i et for henne fremmed land.

Farida er uvurderlig som enkeltmenneske. Likevel er hun enda viktigere som representant for de mange ukjente asylbarna, som av ulike grunner de ikke kunne påvirke har havnet i en svært vanskelig situasjon her i Norge. SV mener at vi som bor i et av verdens rikeste land, bør gjøre litt mer enn vår plikt for å løse verdens flyktningproblem. Det er selvsagt helt greit at noen partier er uenige med oss i det. Men det er synd å se at noen partier derfor synes det er greit å «returnere» barn oppvokst i Norge til land de aldri har vært i, og hvor de har svært dårlige forutsetninger for å få et fullverdig liv.

Under uenigheten om Farida og asylbarna, ligger en tankevekkende og for oss urovekkende forskjell i synet på hvilke rettigheter barn i Norge skal ha. Også for andre innbyggere skyver den sittende regjeringen for ofte ansvaret for at barn får en akseptabel tilværelse og fullverdige muligheter over på foreldrene, gjennom usosiale kutt. Det skjer for eksempel når regjeringens arbeidslinje trekkes så langt at mange uføre foreldre opplever å få redusert barnetillegget, og derfor må begrense hvilke aktiviteter barna deres kan delta på.

Mest ivrig på å fraskrive seg ansvaret for barn i Norge, er regjeringen imidlertid overfor barn av asylsøkere og innvandrere. Senest tilkjennega Frp et nytt forslag om å ta barnetrygden fra barn som ikke består en språktest som treåringer. Igjen foreslår man da å straffe barn for foreldres valg eller forsømmelser. Inneværende stortingsperiode har vi endog sett saker hvor regjeringen ønsker å frata både barn og voksne som alltid har bodd i Norge sitt statsborgerskap, på grunn av feil deres foreldre eller besteforeldre gjorde før de ble født. Arvesyndstenkningen burde være ute av samfunnet vårt i 2017, men synes tvert imot å ha blitt styrket selv på regjeringsnivå.

Innvandrings- og integreringsministeren sier åpent at rettighetene til barn av asylsøkere for henne er underordnet regjeringens ønske om å begrense innvandringen. SV står fast på at barns rettigheter bør gjelde uavhengig av hvilken familie barna ble født i. Norge bør og må ta ansvar for å sikre rettighetene til barn som er oppvokst her. Derfor vil vi i SV arbeide for at Farida og andre forviste asylbarn i samme situasjon skal få komme tilbake til sin skole og sine venner rundt i Norge, og i stedet sende innvandringsministeren og hennes voksne medskyldige ut av regjeringskontorene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags