leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
LO og forbundene ga i år 35,5 millioner kroner i valgkampbidrag til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. 75% av dette, 26,5 millioner, gikk til Ap, mens SV fikk fem millioner og Sp fire. LOs svært sjenerøse bidrag til venstresiden tilsvarer mer enn halvparten av de samlede bidragene til alle partienes valgkamper.
Med rødgrønn regjeringsdannelse ville bidraget kastet godt av seg for LO i form av økte kontingenter, flere medlemmer og større inntekter, og for LOs medlemmer i form av større skattelettelser. Aps siste landsmøte før valget vedtok nemlig at skattefradraget for fagforeningskontingenten skulle dobles fra dagens 3850 kroner til 7700 kroner. Samlet ville dette gi en skattelette på rundt en milliard kroner til de fagorganiserte. For det enkelte LO-medlemmet skulle et bidrag på 38 kroner til Aps valgkamp gi 1000 kroner ekstra i skattelette hvert år.
I debattinnlegget «Pengegaver i bytte mot skattekutt» i Agenda Magasin 19. oktober i fjor tar LO-sekretær Are Tomasgard et oppgjør med kapitalkreftenes pengegaver til høyresiden. Han innleder med følgende: «Selv om NHO har sluttet å gi pengestøtte til politiske partier, gir arbeidsgiversiden mer pengestøtte til Høyre og Frp enn noensinne – i bytte mot skattelette.»
LO skal visstnok ha pålagt seg selv en atskillig høyere etisk og moralsk standard enn alle andre givere. For i det samme innlegget kan vi lese at tildeling av pengestøtte fra LO «foregår etter demokratiske prinsipper og i full åpenhet.» Med dette insinuerer Tomasgard at bedrifter, virksomheter og privatpersoner ikke er redelige og åpne om sine bidrag til de borgerlige partiene.
Å kjøpe seg politisk makt er ikke lov, men fordi pengegaver er blitt et nødvendig onde for de politiske partiene, har Stortinget laget et lovverk for å gjøre bidragene transparente. Alle bidrag over 10.000 kroner skal rapporteres til et sentralt register senest fire uker etter mottak og tallene skal være offentlig tilgjengelige på partifinansiering.no.
Det er derfor ikke mulig å skjule pengebidrag til politiske partier slik LO og Tomasgard åpenbart prøver å framstille det som. Og for ordens skyld, et enkelt søk i partifinansieringsregisteret viser at den desidert største private giveren i årets valgkamp er investoren Trond Mohn som har gitt hele 2,5 millioner kroner til Aps valgkamp. Som en skjebnens ironi rammer kritikken som LO retter mot høyresiden LO selv.
Tomasgards skjeve framstilling i debattinnlegget kan enkelt avsløres. I perioden 2014 til 2016 fikk partiene Ap, SV og Sp ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå nær 68 millioner fra LO i tillegg til 28 millioner fra andre givere, totalt 96 millioner kroner. Høyre og FrP fikk i samme periode 58 millioner kroner fra sine givere som i det alt vesentlige er kommersielle aktører og privatpersoner.
Kapitalkreftene er definitivt ikke de råeste når det kommer til partifinansiering, kanskje fordi avkastningen ikke er så lukrativ som Tomasgard later til å tro. For LO derimot er saken en helt annen. Pengegaver gis faktisk i bytte mot skattekutt.
De siste fire årene har venstresiden mottatt nesten 60 millioner kroner mer i eksterne bidrag enn høyresiden, mye takket være LOs pengebidrag på godt over 100 millioner kroner.
At ikke LOs enorme pengebruk er gjenstand for mer kritikk er et paradoks. LOs økonomiske doping speiler imidlertid verken LO-medlemmenes eller velgernes vilje. Fakta er at folket har valgt seg borgerlig politikk og styring i sju av de ti siste stortingsvalgene.
Velgerne har altså ikke ønsket seg spesielt mye venstrepolitikk de siste 40 årene. Forbløffende nok har samrøret mellom Ap og LO likevel stått i en helt spesiell særstilling i alle disse årene.
Hva LO og forbundene selv har brukt på kampanjer under valgkampen vites ikke. Det vi vet er at LO lover fortsatt millionstøtte til Ap. I bytte lover Ap store skattelettelser til LOs medlemmer – på statskassen og de uorganiserte skattebetalernes regning. Ifølge LOs ledelse er dette helt legitimt.
Med ethvert annet bakteppe vil dette mest sannsynlig oppfattes som moralsk og etisk forkastelig.
Les også: https://agendamagasin.no/debatt/pengegaver-bytte-skattekutt/