Valg 2019: "Først og fremst må flere kvinner si ja"

Nettverk:  Marit Sletten, Brit Oline Forberg og Eli Johanne Lundemo i Kvinnenettverket i Lom og Skjåk arbeider for å få flere kvinner høyt på valglistene.

Solrun S. Snilsberg

Nettverk: Marit Sletten, Brit Oline Forberg og Eli Johanne Lundemo i Kvinnenettverket i Lom og Skjåk arbeider for å få flere kvinner høyt på valglistene. Solrun S. Snilsberg

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Debatt 

I Skjåk, Lom og Vågå bor det nå flere menn enn kvinner, spesielt i aldersgruppa 20–44 år. Skal vi få bedre kjønnsbalanse, må vi få bygdas kvinner til å komme tilbake etter endt utdanning, og vi må få folk som ikke har tilknytning fra før, til å ønske å bosette seg i bygdene våre. For å lykkes må vi støtte denne aldersgruppens interesser, og ikke minst løfte fram saker som er viktig for dem. Kjønnsbalanse i lokalpolitikk og i kommunestyrer er avgjørende for å snu den negative trenden.

Kvinnenettverket i Lom og Skjåk er partipolitisk uavhengig, og har som hovedfokus å arbeide for kjønnsbalanse i kommunestyrene ved valget i 2019. Vågå har også meldt interesse for å delta i nettverket. Bakgrunnen for vårt fokus er det lave antall kvinnelige representanter i kommunestyret i Skjåk i inneværende periode, og i flere andre kommuner i Oppland. Vi mener at kjønnsbalanse generelt, og spesielt i kommunestyrene, er avgjørende for bolyst, vekst og utvikling i distriktene, og for at lokaldemokratiet skal fungere.

Brit Oline Forberg

Kvinnenettverket i Lom og Skjåk

«Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken» ble i 2006 initiert av daværende statsråd Åslaug Haga. Dette var et prosjekt med mål om å få flere kvinner med i politikken. 22 kommuner var med i prosjektet, og i Norddalen deltok Sel, Dovre og Lom.

Sluttrapporten kom i 2012, og peker på flere viktige årsaker og tiltak som det er interessant å hente fram igjen i forkant av nominasjonsprosessene til 2019-valget. Rapporten fra de 22 kommunene viser at både på regionalt og lokalt nivå er kvinner like opptatt av politikk som menn. Rapporten viser videre at det var tilnærmet like mange kvinner som menn som oppga at de kunne tenke seg å delta i lokalpolitikken.

Viktig å merke seg er også hvilke kommunalpolitiske saksfelt kvinner interesserer seg for; i klart større grad enn menn er kvinner opptatt av velferdspolitikken, altså det mest sentrale saksfeltet i en kommune. Oppfatningen om at kvinner stemmer på menn, ble heller ikke underbygget i denne rapporten. Forklaringen går mer i retning av at velgerne mangler kunnskap om de kvinnelige listekandidatenes standpunkter, og at de er lite synlige i media. Dette antas å være sannsynlige årsaker til at menn fikk flere stemmer ved 2015-valget.

Nominasjonsprosessen er viktig. Sammensetningen av nominasjonskomiteene, og kjønnsbalanse her er viktig for hvorvidt kvinner nomineres. Kvinnelige ledere av nominasjonskomiteene kan gjøre en forskjell. For å havne på de øverste plassene på listen, er politisk erfaring et viktig kriterium. Det gjør det ikke lettere for kvinnelige kandidater å oppnå disse plassene. Årsaken er at langt færre kvinner enn menn tar gjenvalg. Kvinner sitter ofte bare én periode, og får dermed ikke like mye politisk erfaring som menn.

Når det også vises til at kvinnelige representanter i mindre grad refereres i media, blir kvinner mindre synlige, og deres synspunkter og personlige egenskaper blir ikke kjent i like stor grad som for menn. Om bruk av sosiale medier og journalistikken har endret seg siden prosjektrapporten ble skrevet, står vi likevel igjen med utfordringen det er at færre kvinner enn menn er synlige i media, og utfordringen med å få kvinner til å stille til valg.

Etablering av kvinnenettverk blir pekt på som et viktig tiltak for å styrke kvinners mulighet til politisk engasjement. Mentorordning er et annet aktuelt tiltak for å støtte ferske kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Dette kan være nyttig for partiene å ha med i den kommende nominasjonsprosessen om kvinneandelen skal bedres. Kvinners synspunkter, påvirkning og politiske deltakelse er avgjørende for et velfungerende lokaldemokrati. Kvinner må si «JA, JEG KAN OG JEG VIL!»

Partiene ønsker å ha en god kjønnsbalanse på listene sine, og på de fleste listene er fordelingen av menn og kvinner ganske jevn. Mens kvinner i større grad melder seg ut av politikken når de har små barn, blir menn værende, og de med lang erfaring, får ofte toppverv i partiene. Noe av denne skjevheten kan bøtes på ved å tilrettelegge bedre for dagens unge med små barn. Møter må i større grad holdes på dagtid og med gode ordninger for frikjøp fra arbeidsplassen og godtgjøring for barnepass. Slike ordninger varierer i kommunene. De som tilrettelegger prosessene, må sikre at demokratiarbeidet har vilkår som appellerer til begge kjønn, og til den yngre del av befolkningen, og er i samsvar med den tiden vi lever i. Et bevisst, kontinuerlig og langsiktig arbeid for å sikre mangfoldig representasjon.

Først og fremst må flere kvinner si ja, men det hjelper ikke bare å stå på liste til valget. For at velgerne skal stemme på kvinner, må kvinnene og deres standpunkt bli mer synlige og kjent for lokalbefolkningen. Kvinner må i større grad delta i den offentlige debatten. De må gi til kjenne sine synspunkter, skrive innlegg i avisa, bruke sosiale medier, bruke partienes kvinnenettverk, og sitt eget nettverk. For at velgerne skal vite hvilke saker kvinnelige listekandidater er engasjert i, kjenne deres standpunkt i enkeltsaker, så må disse synliggjøres før velgerne går til urnene. Velgerne stemmer på dem de vet noe om, de som har markert seg.

Vårt ønske for 2019-valget: Partiene tar utfordringen med å rekruttere kvinner, også på de øverste plassene. Engasjerte kvinner takker ja, synliggjør sine standpunkter og melder seg på der de kan påvirke utviklingen i lokalsamfunnet. Media synliggjør i like stor grad kvinnelige listekandidater/representanter som mannlige. Resultat: Kjønnsbalanse i alle kommunestyrer, formannskap, komiteer, utvalg og råd – et reelt lokaldemokrati.

Om du sier «ja», så er Kvinnenettverket LOS her for å støtte deg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags