Satellittbasert veiprising

- Man kan ikke styre en nasjon etter mønster av en hovedstads begrensede og ofte sneversynte kommunepolitikk, skriver Trond Setsaa.

- Man kan ikke styre en nasjon etter mønster av en hovedstads begrensede og ofte sneversynte kommunepolitikk, skriver Trond Setsaa.

Av
DEL

leserinnlegg

Samfunnsøkonom Katinka Holtsmarks anbefaling om hvordan et rettferdig veiprisingssystem bør virke, kan oppfattes stikk motsatt.

I Oslo klages det på dyre bompenger – man klager på for lite og for dyre parkeringsplasser og det klages på forurensning, veistøv, støy og alt det andre man klager på. På tross av dette har hovedstaden rik tilgang på busser, T-bane, trikk- og togforbindelser i nær sagt alle retninger. Likevel klager mange på bompengeordningen og bruker store beløp daglig på å komme seg til og fra jobb om de bor innenfor eller utenfor bykjernen.

Nå virker det som at våre politikere også ser dette som et problem – ikke bare for utgiftsmisnøyen sin del, men også i forhold til det evige behovet for å fiske stemmer ved framtidige valg. Mange av våre politikere har nemlig ikke budsjettert denne utgiften for egen del, da de enten blir transportert til og fra jobb i Stortingets egne biler, eller har kommunal/fylkes firmabil hvor utgiftene dekkes til fulle.

I kjølvannet av proteststormen mot dyre bompenger har man nå foreslått at vi skal belastes etter hvor mye bil vi kjører i løpet av året med satellittbasert registrering av faktisk kjørelengde. Vi som bor i utkantstrøk med lang vei både til jobb, matbutikk, helsetilbud, apotek og annen fritidsbeskjeftigelse er som kjent nødt til å kjøre bil enten vi vil eller ikke, da samferdselstilbudet utenbys slett ikke står i forhold til noe av det byfolk tar som en selvfølge.

Postdoktor ved økonomisk institutt på UiO, Katinka Holtsmarks innlegg under et frokostseminar om veiprising i Oslo i regi av Opplysningsrådet for Veitrafikk og Drivkraft Norge ble derfor mottatt med blandede følelser:

– Hadde vi tatt samfunnets faktiske kostnader innover oss, hadde vi kjørt mindre bil. Dersom veiprising inkluderer disse kostnadene, kan det tvinge folk til å velge billigere og mer miljøvennlige løsninger for seg selv, og dermed spare samfunnet mange kostnader, sier Holtsmark.

Og hvordan skal man forstå en slik ”ekspertuttalelse”? Betyr det at vi som har valgt å bebo Norges utkantstrøk skal betale mer for vår livsnødvendige bilbruk enn de som bor i Oslo, som kjører hver sin bil på jobb, uansett hvor kort reisevei de har, enda de har mer enn nok samferdsel å benytte seg av – uten dermed å ha sagt at disse transporttilbudene passer for alle?

Betyr dette at vi som bor utenfor ”folkeskikken” og som i tillegg allerede må betale nok for alle nødvendigheter vi kjøper i lokalbutikkene der vi bor grunnet høye transportutgifter, også risikerer å måtte betale brorparten av ”vegkostnadsgildet” for dem som allerede har tilfredsstillende grad av tilgjengelig samferdsel i sitt bymiljø? Utkant-Norge har altfor lenge fått smake de bitre ”bompengefruktene” av norsk veiutbygging, kostnadsmessig finansiert med våre egne skattepenger. Likevel er dette nye satellittbaserte veiprisingsforslaget av langt annen karakter … 

Det er fullt mulig at jeg i min enfoldighet her på landsbygda har misforstått det hele, men slik jeg leser Katinka Holtsmarks uttalelse for å tvinge folk til å kjøre mindre bil, så tror jeg de samme ”arkitektene” til denne ideen kanskje med fordel burde begynne i andre enden – det vil si først å sjekke hvorvidt folk i det hele tatt klarer å komme seg fra A til B uten bil i vårt langstrakte kongerike, og ikke bare i byer og sentrale strøk.

Man kan ikke styre en nasjon etter mønster av en hovedstads begrensede og ofte sneversynte kommunepolitikk – det finnes som kjent rådende forhold utenbys som også må belyses før endelig vedtak fattes. Folk er grundig lei av navlebeskuende rikspolitikere som ikke evner å forstå at det faktisk finnes mennesker med litt andre behov også nord for Sinsenkrysset.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags