Grunnskole-eksamen i norsk sidemål 2019

Av
DEL

DEBATT
Norsk-eksamen etter 10 års grunnskole gjennomføres ved at elevene et døgn før eksamen får et tema og et teksthefte. På de to etterfølgende dagene skal elevene produsere til sammen seks tekster, tre på hovedmål og tre på sidemål. På eksamen blir det gitt en ukjent tekst, og de skal besvare oppgavene ut fra denne teksten, tema og tekstheftet. Hver av tekstene blir vurdert i en matrise med 13 vurderingskriterier. Eksamensbesvarelsen i sin helhet skal vise elevens samlede kompetanse i faget norsk.

I forkant av eksamen har elevene en forberedelsesdag på skolen, som ofte organiseres ved at elevene pga trekkfag blir delt opp i arbeidsgrupper de vanligvis ikke jobber i. Dette skaper utrygghet, og mange kan bli ukonsentrerte. Tema på årets eksamen var NABOER. Flere av tekstene i tekstheftet var krevende og ukjente, krevde tid og tolkning, og var vanskelig å fordøye på et døgn. Mange elever opplevde det som utfordrende å se sammenheng mellom tekster og tema på så kort tid.

I Norsk grunnskole er det 12,2 prosent av elever som faktisk skriver nynorsk som hovedmål. Mange elever opplever nynorsk som krevende, og mange elever har en negativ innstilling til nynorsk. Likevel var oppgavene til eksamen i sidemål mer krevende enn i hovedmål. Eleven skulle bla peke på «likskaper og skilnader mellom Jamal sitt talemål (utdrag fra romanen«Tante Ulrikkes vei») og sitt eige skriftspråk», så skulle de «bruke omgrep som viser at du har kunnskapar om språk og grammatikk». 87,7 prosent av norske elever skulle sammenlikne Jamals talespråk med bokmål – skrevet på nynorsk.

Selv om B-oppgavene gir rom for mange muligheter, satt trolig majoriteten av Norges 10. klassinger og kaldsvettet. De kunne velge mellom å skrive «Ein tekst der du skal få frem «haldningar til språk» eller en tekst der du på «ein kreativ måte får fram at naboar med ulik språkleg bakgrunn misforstår kvarandre.» – eller «ein tekst der du argumenterer mot geosperre slik at språkfellesskapen i norden blir halden ved lag og styrkt». Flere elever valgte «Gode gjerder gir gode naboer – Robert Frost – skriv ein tekst til avisa der du reflekterer over sitatet, og der formålet er å få lesarane til å gjere det same», nettopp fordi det var den eneste oppgaven som hadde en ordlyd de kunne forstå litt av. Trolig er mange av landets 10. klassinger – kanskje aller mest gutter, fortsatt i en kognitiv utviklingsfase der de rett og slett ikke har utviklet evnen til å tenke abstrakt. De tar alt bokstavelig – et gjerde er et gjerde – pent eller stygt, høyt eller lavt – det er fint å ha gjerde hvis man har en hund. De som kjenner Robert Frost sitt utsagn vet at for å kunne reflektere over dette, må man kunne tenke abstrakt.

Eksamen skal altså vise elevenes samlede kompetanse i faget. Mange elever har god kompetanse i faget, men får det ikke fram i dagens eksamensordning. Kanskje kunne de klart å vise det hvis oppgavebestillingene hadde vært mer konkrete? Mange av oppgavene i årets eksamen gir rom for å skrive tekster/sjangre man har øvd på og kjenner til, men dette blir ikke presisert i oppgaveteksten. Mange elever blir så forvirret av ord og formuleringer at de nesten blir handlingslammet. Tydelige bestillinger ville gitt rammer og trygghet – en trygghet mange er avhengig av for å klare å «vise sin samlede kompetanse».

Forskningsrapport – nye sjanser bedre læring, - kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsforløp. NRK brennpunkt - kjønnskampen, og «Faktisk.no» tar opp kjønnsproblematikken i skolen. Sistnevnte skriver: Det kan imidlertid være at eksamensoppgavene som gis i Norge favoriserer jenter, men dette kan ikke fastslås i dag. Kanskje norskeksamen 2019 er med på å fastslå dette?

Dersom det viser seg at umodne, men normalfungerende ungdom ikke har forutsetninger for å besvare en eksamensoppgave, må det være rom for å være kritisk til de som har laget den. Kjenner de aldersgruppen de lager eksamen for? Har de selv vært i et klasserom? Vet de at mange av elevene fortsatt er små barn selv om de selv tror de er voksne? Tror de at ungdommen blir flinkere hvis oppgavene er vanskeligere? Har de noen gang opplevd annet enn flinke piker? Er det et mål å ødelegge selvtilliten til umodne ungdommer? For ikke å snakke om fremmedspråklige – de har tapt ved startstreken. Det kan virke som om dagens oppgaver er laget av flinke piker, for flinke piker. Slik det er nå gir de ikke de svette umodne tenåringene eller fremmedspråklige elever mulighet til å lykkes. De får ikke mulighet til å vise sin samlede kompetanse i faget.

Mange av Norges norsklærere møtes på fagdag der årets eksamensbesvarelser blir vurdert i felleskap ut fra gjeldende vurderingskriterier. Der sitter nynorskfrelste lærere med tårer i øynene over elevenes håpløse verbbøying. De kommer med knallharde dommer over elevenes manglende refleksjon og resonneringsevne – og stakkars den som ikke har svart på oppgaven. Det blir karakteren en. «Her gir vi ikke ved dørene».

Eksamen i norsk våren 2001. Et bilde av en hundevalp og følgende oppgavetekst: «Gi et intervju» - Det har skjedd mye på 18 år.

Hva om vi tok et tilfeldig utsnitt av Norges voksne befolkning og ga dem de samme oppgavene – hva hadde snittet blitt da? Det kunne vært interessant.

Hanne Pernille Moen, norsklærer/adjunkt i 24 år, Lillehammer

https://sokeresultat.udir.no/eksamensoppgaver.html#?k=Norsk&start=1&r3=%C7%82%C7%82323031392d31&r3val=V%C3%A5r%202019

https://www.riksmalsforbundet.no/grunnskolen-877-bokmal-122-nynorsk/

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/y3x2Or/faktisk-nei-man-kan-ikke-fastslaa-at-gutter-er-daarligere-paa-skolen-enn-jenter

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags