Ja til valgfrihet for skoleelever - gjør som Flandern i Belgia

FRITT: Liberalistene i Innlandet ønsker å gi elevene et fritt skolevalg i videregående skole. Utdanningssystemet i Flandern i Belgia er partiets forbilde, skriver partiets leder.

FRITT: Liberalistene i Innlandet ønsker å gi elevene et fritt skolevalg i videregående skole. Utdanningssystemet i Flandern i Belgia er partiets forbilde, skriver partiets leder. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
På et fellesmøte mellom Oppland og Hedmark fylkeskommune 19. juni ble det besluttet at skoleelever som skal begynne på videregående skole, må søke seg til nærmeste skole som har tilbudet de ønsker. Bostedsadressen er altså det avgjørende for hvor man vil gå på videregående skole, og ikke elevens eget ønske.

– Nærskoleprinsippet gir reell frihet, for alle skolene våre skal være gode skoler, uttalte Innlandet Arbeiderpartis Ingrid Vaag Endrerud på møtet 19. juni.

Dessverre er den norske skolen en dårlig skole i internasjonal sammenheng, særlig når man ser hvor mye ressurser som legges i den. I OECDs rapport «Universal Basic Skills: What countries Stand to Gain» (2015) kommer det fram at hele 22 prosent av skoleelevene i Norge ikke har grunnleggende ferdigheter innen matematikk og realfag.

Hovedproblemet i dagens norske skole er at elever og foreldre i stor grad ikke har valgfrihet når det gjelder skoletilbud. Hvis pengene fulgte eleven, og det var valgfrihet mellom private og offentlige skoler, ville de skolene som leverer mindre kvalitet på sin undervisning, gå konkurs. Alternativt ville de bli tvunget til å forbedre seg selv. Dagens politikere ønsker tydeligvis ikke at foreldre og elever kan velge bort dårlige offentlige skoler.

I bunn og grunn handler dette om at politikere og byråkrater mener de vet hva som er best for den enkelte elev. «Enhetsskolen» er begrepet de liker å bruke om den offentlige monopolordningen innen skole: «Alle skal med, ingen slipper unna»; en nokså gammel og utdatert sosialdemokratisk skolepolitikk fra 1950-tallet som fortsatt gjelder den dag i dag.

Liberalistene mener det er galt at politikere fratar elever og foresatte rett til å få best mulig utdanning. I praksis har den offentlige skolen monopol på utdanning. Monopol er det motsatte av konkurranse. Uten konkurranse trenger ikke skoleledelsen å legge seg i selene for å skape et attraktivt skoletilbud. Elevene blir jo der likevel.

Liberalistene ønsker å gi folk frihet til å velge hvordan de ønsker å leve. Det gjelder selvsagt også utdanning. Vi er alle ulike mennesker som har ulike evner og talenter. Å putte alle inn i den nærmeste geografiske skolen med tvang, er en meget dårlig oppskrift for læring.

Liberalistene vil ha en stykkprisfinansiering av utdanning som er lik for offentlige og private skoler. Da vil pengene som det offentlige bruker på utdanning følge eleven, som kan velge blant offentlige og private skoler avhengig av hvem som har best undervisningstilbud i forhold til elevens egne evner.

En slik løsning finner man i grunnskolen i Flandern i Belgia, som er blant de beste utdanningssystemene i OECD i motsetning til den norske enhetsskolen.


Lars Jøran Nordberg

 Gjøvik, leder i Liberalistene Innlandet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags