De videregående skolene på Lillehammer og Vinstra har blitt bygget ut for 475 millioner kroner, skriver GD sist uke. I løpet av byggeprosessen ble det oppdaget flere feil, og nå får saken økonomisk etterspill.

Sluttrapportene, signert prosjekteier og fylkesrådmann Rasmus Olav Vigrestad, peker på flere ting som burde vært gjort annerledes. Prosjektene er stort sett levert innen økonomiske og tidsmessige rammer, men i kroner er det et omtvistet beløp på 4,5 millioner. Blant avvikene nevnes dårlig funksjonalitet i tekniske installasjoner, og et fundament som manglet.

Arkitektur nevnes ikke. Prosjekteringsgruppen for Lillehammer VGS sør var lokalisert i Oslo og på Island, det var en tungvint løsning, skriver fylkesrådmannen.

Etter det jeg kjenner til praktiserer OFK følgende prosedyre når nye prosjekter/skoler skal realiseres: Med utgangspunkt i et utarbeidet romprogram innhenter OFK pristilbud på arkitekt- og konsulent-tjenester for utarbeidelse av forprosjekt.

Basert på en vurderingsnøkkel velges en prosjekteringsgruppe, som regel med lavest pristilbud. Så utarbeides forprosjektet. I neste omgang innhentes anbud på utførelse av prosjektet fra et utvalg entreprenører, inkludert pris på detaljprosjektering fra entreprenørens egen prosjekteringsgruppe.

Her velges også som regel laveste anbud. Det er her jeg, som arkitekt, vil påpeke at OFK gjør feil, og skaper ris til egen bak. De fleste vil forstå at denne prosedyren med manglende kontinuitet i prosjekteringsarbeidet må medføre usikkerhet og sannsynlige konflikter. Uansett om alle aktører er pålagt kvalitetssikring.

Engang på 90-tallet, da kvalitetssikringsmanualer ble introdusert, laget jeg for meg selv følgende NOTAT OM KVALITETSSIKRING:

Arkitektkontorets mål er god arkitektur, til byggherrens og fellesskapets beste. Dessuten skal det være morsomt å arbeide. Det ene er avhengig av det andre. Produktets kvalitet ivaretas på ulike måter gjennom prosjektets forskjellige faser. Alle er viktige.

Det er skrevet bindsterke håndbøker om kvalitetssikringssystemer. Avgjørende vil likevel være de deltagende personers forståelse og innstilling til oppgaven. Et godt resultat krever personlig samvittighetsfullhet og engasjement, nøyaktighet og gode rutiner. Innledningsvis i et tillitsfullt forhold mellom byggherre/brukere og arkitekt, videre i et kreativt samarbeide i prosjekteringsgruppen, og sist i en nøyaktig kommunikasjon mellom prosjekteringsgruppen, byggeledelse og entreprenører. Drivkraften må være kjærlighet til faget, og til prosjektet.

OFK praktiserer altså en oppsplitting av ansvaret for prosjekteringen, som står i motsetning til sånt engasjement.