Hva vil Ringebus mangel på magemål ha å si for villreinens framtid i Rondane?

Naturvernforbundet i Oppland angriper Ringebu kommunes arealpolitikk, og mener den truer villreinen.

Naturvernforbundet i Oppland angriper Ringebu kommunes arealpolitikk, og mener den truer villreinen. Foto:

Av
DEL

debatt


Verdens ekspertise på naturmangfold forteller oss at vi er inne i den sjette store masseutryddelsen i jordas historie. Og denne er menneskeskapt, i motsetning til de fem tidligere. Det er menneskenes overforbruk av ressurser og nedbygging av naturarealer som er årsaken, sammen med miljøødeleggelser av ulike andre slag. FNs mål om å stoppe tapet av artsmangfold innen 2020 er vi ikke i nærheten av å nå. Snarere er det slik at tapstakten øker ettersom folkemengden og utbyggingskapasiteten vokser.

I Norge er situasjonen bedre, selvfølgelig. Det skulle bare mangle i et av verdens tynnest befolkede land. Men også her er nedbyggingstakten enorm, i form av veger, boligarealer, idrettsanlegg, industriområder og – ikke minst – fritidsboliger. Derfor er artsmangfoldet trua også her.

Vi i Innlandet har også truede og sårbare arter. En av de mest spektakulære finner vi i det lange og smale fjellområdet som strekker seg fra Dovre i nord til Ringsaker i sør. I dette habitatet holder den mest opprinnelige stammen av den europeiske villreinen til.

Villrein finnes nå bare i noen få områder i Norge. Siste års nedslakting av stammen i Nordfjella viser hvor sårbar den er, og hvor fort det kan skje at den forsvinner fra jordas overflate for godt. Det er derfor Norge har tatt på seg et særlig ansvar for å sørge for gode levevilkår for arten, for på den måten å bevare den i all overskuelig framtid. For å sikre stammen i Rondaneområdet ble det i 1992 vedtatt en fylkesdelplan med dette formålet. I 2013 ble denne avløst av Regional plan for Rondane – Sølnkletten, der ett av hovedformålene er å sikre villreinens eksistensgrunnlag.

For å sikre villreinens kalvings- og beiteområder, samt nødvendige trekkruter mellom områdene, pålegger planen kommunene på begge sider av fjellrekka betydelige restriksjoner med hensyn til næringsaktivitet og utbygging i områdene som grenser opp mot det sentrale villreinområdet. Så langt har flere kommuner vist vilje til å rette seg etter det. Kommunene Dovre, Folldal, Nord-Fron og Øyer har siden den gangen vedtatt arealplaner helt uten ny hytteutbygging i de aktuelle sonene. Sel har lagt seg på moderate 50 nye tomter. Statens ”vaktbikkje” for miljøpolitikken, Fylkesmannen, har da også akseptert disse planene med få eller ingen anmerkninger.

Så er ikke tilfelle med Ringebu kommune, som i tre omganger i løpet av årene 2015–2017 har hatt sin arealplan ute på høring. Ringebu har hver gang fremma forslag om omfattende hyttebygging og næringsvirksomhet tett opptil–og i noen tilfeller innenfor–det sentrale villreinområdet. I siste omgang har kommunen foreslått en økning på 710 tomter, i tillegg til en reserve på 491 tidligere godkjente tomter. I hver omgang har kommunen fått klare tilbakemeldinger om det uakseptable i dette, ikke minst fra Fylkesmannen, som hver gang har gitt såkalte innsigelser til planforslaget.

Oppland fylkeskommune og den interkommunale villreinnemnda har vært på linje med Fylkesmannen i sine kommentarer. Innsigelsene har gjort lite inntrykk på Ringebu kommune, som tilsynelatende setter alt inn på presse viljen sin igjennom. Saken er nå til endelig avgjørelse i departementene, etter at mekling ikke har ført fram.

Er det så slik at Ringebu kommune ligger etter andre kommuner mht. hyttebygging, og derfor vil ”ta igjen det tapte”? Nei, det er så langt fra tilfellet. Tvert imot har Ringebu kommune det suverent største antall fritidsboliger innenfor planområdet, med for eksempel ca. 3 ganger så mange hytter som Nord-Fron. Kommunen har også store, godkjente tomtereserver fra før, og dessuten store muligheter for utbygging av fritidsboliger på den andre sida av Gudbrandsdalen.

Hva vil denne mangelen på magemål–hvis den blir trumfet igjennom–ha å si for villreinens framtid i Rondane? Det er det vel ingen som kan si med sikkerhet, men den blir i beste fall utrygg.

Et viktig moment her er solidariteten kommunene imellom. Som nevnt har andre vist tilbakeholdenhet, men hvor lenge vil dét vare hvis Ringebu får slippe seg løs? Til neste revisjon av kommunens arealplan, kanskje? Det er et veldig kort perspektiv når vi snakker om en arts overlevelsesmulighet på lang sikt. Og allerede kan vi se samme tendens på den andre sida av det smale fjellområdet: Åmot har planer om utbygging i omtrent samme omfang som Ringebu. Stor-Elvdal ligger visstnok i startgropa for revisjon av arealplanen. Om de utviser samme grådighet, er sannelig villreinens framtid i spill.

Vi i Naturvernforbundet håper og forventer at de aktuelle departementene (KMD og KLD) viser fasthet og forståelse for nødvendigheten av å tøyle de mest utbyggingskåte. De er tross alt forplikta av de konvensjonene regjeringen selv har gått inn for, om å stoppe artstap og bevare biologisk mangfold.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags