Verken villrein eller reiseliv trenger en lokal skyttergravs-krig

Villrein: - Å videreføre en gammel skyttergravskrig gagner imidlertid ingen, verken villreinen, reiselivsnæringen eller lokalsamfunnene.  Foto: Vidar Heitkøtter

Villrein: - Å videreføre en gammel skyttergravskrig gagner imidlertid ingen, verken villreinen, reiselivsnæringen eller lokalsamfunnene. Foto: Vidar Heitkøtter

Av
DEL

leserinnlegg 

Det har blitt en livlig debatt i GD etter vår kronikk 8. august om at villreinen i Rondane er under press. Brytning av synspunkter er bra. Å videreføre en gammel skyttergravskrig gagner imidlertid ingen, verken villreinen, reiselivsnæringen eller lokalsamfunnene. Å påstå at vi vil sette opp murer og stenge folk ute av Rondane tjener ikke til noe. Det ønsker vi ikke, men den stadig økende turistferdselen må styres bedre med rammebetingelsene som legges rundt den.

Etter den omfattende og grundige forskningen Norsk Institutt for Naturforskning har gjennomført i Rondane, ser det ut til å ha vokst fram en erkjennelse hos de fleste om at villreinen i Rondane er under press. Det betyr nødvendigvis ikke at antallet turister må reduseres, men at hvor og når turistene går må styres i større grad enn i dag.

Villreinforvaltninga har helt siden 90-tallet vært bekymra for effekten av den stadig økende turisttrafikken fra Spranget til Rondvassbu. I høysesongen er den i dag så stor at den utgjør en effektiv barriere for at villrein skal krysse veien.

Turisttrafikken i høysesongen må reduseres dramatisk for at det skal ha noen effekt, og det er ikke aktuelt. Om det går 5000 flere eller færre inn til Rondvassbu i juli-august har liten betydning. Det vi må se på er trafikken på vår/forsommer og fra september og til jul. Da kan f.eks. åpningstidene på Rondvassbu inkludert sjølbetjeningshytta, og åpningstidene på Peer Gynt, være aktuelle å diskutere.

Det kan heller ikke konkluderes med at hvis en ikke gjør noe med Spranget nå, er det heller ingen vits å gjøre andre tiltak. Villreinen nord for Ula er i dag ikke i nærheten av veien til Rondvassbu og derfor mener vi at det er viktig å starte med tiltak som forhåpentligvis kan føre til at han begynner å bruke botnene på vestsida av veien til Rondvassbu igjen. Dette er også tiltak som er lite kontroversielle.

Å ta ut dyr hvert år med jakt for å holde stammen på det antall som beitene tåler, er en nødvendighet. Det produseres et antall kalver hvert år, og netto tilvekst i stammen må tas ut. Om en vanlig jeger eller en betalt ansatt holder i geværet har ingen betydning for hvor sky reinen blir framover.

En nasjonal «Miljøkvalitetsnorm for villrein» er under utarbeiding. Hensikten med denne er å overvåke villreinbestandene og deres leveområder, og iverksette tiltak dersom situasjonen blir kritisk. Hvordan lokale/regionale hensyn vil bli vektlagt i en slik prosess, vet ingen. Det haster derfor etter vår mening med å se på hvordan vi lokalt/regionalt kan ta et felles ansvar for å løse forvaltningsutfordringene.

Les også: Truslene mot Rondane-reinen   

Les også: «Verken lokal- eller regionpolitikere flest har ryggrad nok»

Les også: Villrein: - Lar de store gå, herjer med de små

Les også: Politikeres rop på staten – lokaldemokratiets fallitterklæring!

Les også: For «trange» nasjonal-parker?

Les også: Vi trenger ikke rope på staten

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags