Villrein: - Lar de store gå, herjer med de små

20 kroner er knapt en symbolsk sum for å få oppleve denne utsikten.

20 kroner er knapt en symbolsk sum for å få oppleve denne utsikten. Foto:

Av
DEL

debattI GD 8. august har Solstad, Pedersen og Båtstad et leserinnlegg hvor de mener at villreinen i Rondane ikke har det bra. De peker på at menneskelig ferdsel og forstyrrelser har ført til at villreinen er presset, samt helt eller delvis har sluttet å bruke flere områder i Rondane. Forskning støtter denne påstanden, og betviles ikke.

Videre henstiller de til økt bevilgning for å kunne sanksjonere de som bryter med verneforskriften, likestille Den Norske Turistforeningen med øvrige kommersielle aktører og for oss ukjente tiltak med Spranget.

15. august følger kraftsosialisten Gunnar Tore Stenseng opp med et innlegg hvor han retter geværet mot interessegrupper, kreative eventselskaper og infrastruktur som han mener er i ferd med å utrydde villreinen.

Norge har et ansvar for å bevare den ville tundrareinen og et høyfjellsøkosystem. Norge har også et ansvar for å legge til rette for et bærekraftig næringsliv og sørge for at distriktene er levedyktige om 50 år. Rondane som landemerke og reisemål utgjør en vesentlig og uerstattelig del av inntektsgrunnlaget til sju kommuner. Uten disse kommunenes inntjening på arbeidsplasser som genereres av Rondane og randsonene, kan vi se langt etter levende bygder om 50 år. Det blir naivt å tro at villreinen skal være pensjonen til alle oss innbyggere i Gudbrandsdalen.

Vi mener det er ansvarsfraskrivelse å skylde på at menneskelig ferdsel truer villreinen og dens trekkorridorer i Rondane. Det som truer villreinen er en mangeårig manglende politisk vilje til nedleggelse av infrastrukturer som skaper barrierer for villreinen. Rondvassbu ble bygd rundt 1903, og Tjønnbakkvegen opp til Spranget var ferdig utbygd i ca. 1973. Mellom disse årstallene kom lov om naturvern og etableringen av Rondane nasjonalpark. Alle som har hatt ansvar for forvaltningen har vært klar over hvilke infrastrukturer som burde vært avviklet for å bedre villreinens vilkår. Dette har de ikke evnet å gjøre. Nå er det for seint.

Spranghaugen som et naturlig og hyppig brukt utgangspunkt for rekreasjon og friluftsliv i Rondane skal bestå. Det har flertallet, anført av Ap i Sel, vedtatt i kommunestyre 4. juni. Da har de mellom linjene vedtatt at villreinen for all fremtid skal ha mindre arealer å beite på og færre muligheter for å trekke over Ula. Det er sannheten, såframt forskningsresultatene til Norsk institutt for naturforskning stemmer, noe den høyst sannsynlig gjør. Å legge ned godt etablerte og kjente stier samt nekte små kommersielle aktører ansvarsfull guiding blir for oss å regne som maktarroganse, når man vet at de tiltakene som virkelig kunne utgjort en forskjell for villreinen ikke har blitt berørt.

Vi mener det er mange bøtende tiltak som kan fremme villreinens interesser og levevilkår i Rondane, uten at man trenger å verne nasjonalparken ytterligere, slik mange ønsker. For eksempel koster det 20 norske kroner å kjøre inn og parkere hundre meter fra nasjonalparkgrensen på Spranget, det er i våre leveår knapt en symbolsk sum for en slik opplevelse. Til sammenligning koster det 100 kroner å kjøre gjennom Grimsdalen og 125 kroner å kjøre inn i Dalsida statsallmenning på Lesja, som må anses som rimelig.

Hytteutbygging i randsonene med vann, kloakk, strøm og fiber samt gode servicetilbud og attraksjoner vil gjøre det mindre populært å ferdes i verneområdet og randsonene vil bli benyttet i større grad.

Organisert ferdsel utgjør en svært liten prosentandel av den menneskelige ferdselen i Rondane (NINA Minirapport 522), det er synd med det potensialet det har som god forvaltningspraksis. Mange av dem som nytter Rondane til tradisjonelt og moderne friluftsliv har ikke nødvendigvis god nok kunnskap om hvordan man skal ta hensyn til økosystemet i høyfjellet. Dette kan vi mene fordi vi har vært vitne til fjellvandrere som aktsomt har oppsøkt villreinen og skremt den, samt villreinjegere som har stresset den unødig mye. Forsøpling, unødig varding og øvrig forsømmelse av plante- og dyreliv er også observert og dokumentert i utstrakt grad.

Hadde den samme gruppen mennesker vært på tur i regi av en ansvarlig og kompetent kommersiell aktør, ville man snudd og gått en annen retning om man hadde oppdaget sårbart dyreliv og ei heller kastet søppel men plukket med seg det man fant. Seriøse aktører har et iboende og sterkt ønske om å bevare verdiene i fjellet og la det forbli unike. Samtidig vil de la mennesker få oppleve nærheten og benytte den på en aktsom og hensynsfull måte ved å drive kunnskapsformidling. Dette er nok det Stenseng kaller eventselskaper.

Ønsker man å få disse resultatene, må først og fremst organisert ferdsel tillates og anerkjennes som positivt. Det er også viktig at de som ikke ønsker andre enn jegere velkommen i fjellet, respekterer at det finnes andre måter å bruke naturen på. Arbeidet med å kombinere gode levevilkår for villrein og et bærekraftig næringsliv er uten tvil viktig og modent for å settes på dagsorden i enda større grad. Dette trenger man ikke å vente med til en ny forvaltningsplan er på plass.

Alle ønsker vi at villreinen skal bestå og ha det bra, men det finnes mange løsninger på utfordringene som må prøves ut før vi gjerder inn høyfjellet mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. 

Atle Bråtet, Rune Sundt, Lars Ekre og Kjetil Eide

Rondaneguiden

Otta

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags