Åpning av Raskiftet vindkraftanlegg

Av
DEL

leserinnlegg
Ifølge Østlendingen var olje og energiminister Kjell-Børge Freiberg svært begeistret da han onsdag 12. Desember åpnet Raskiftet vindkraftverk, der han elegant løfter hjelmen for «et imponerende syn». Mon tro om begeistringen hadde vært like stor om han hadde vært bosatt ved en perle av en innsjø og fått en horde med vindmøllemonstre på de høyeste åsene i sin beste utsikt ? Og til tider også å bli utsatt for lavfrekvent støy på over 50 desibel ( dBA) fra disse monstrene.

Kanskje ville han da ha beholdt både hjelm og hørselvern på? Lavfrekvent støy vandrer som kjent lett gjennom både vegger og stengte vinduer. Det har også kommet fram ny forskning som konkluderer med at ikke hørbar lavfrekvent støy er helseskadelig.

Vindkraft-industrien respekterer hverken natt, helg eller helligdagsfreden. Den kverner på med sin dundrende rytmiske triumfmelodi.

Olje og energiministeren fremhever Raskiftet som et godt bidrag for å skape verdier lokalt. Ifølge telefonsamtale med daglig leder Magnus Axelsson er det 6 faste arbeidsplasser forbundet med vindkraftverket, hvorav 4 utenlandske. Altså har utbyggingen så langt fostret 2 lokale faste arbeidsplasser ved å beslaglegge 27 kvadratkilometer av det som før kunne betegnes som en natur park.

Olje og energiministeren sier også at dette skaper mer fornybar energi i Norge. Joda, fornybar energi er selvsagt positivt. Norge har alltid hatt så godt som 100% fornybar energi. Men hvor blir det av denne nye energien? Et klikk på Statkraft kan fortelle at Norge så langt i år har hatt en netto eksport av strøm på 28 ganger mer enn den kalkulerte produksjonen fra Raskiftet.

Selv på den tørreste sommeren kunne man ved å følge med på Statkraft sine sider konstatere at strømeksporten gikk sin gang, mens strømselskapene bidro med sin opp-hausing av strømprisene. Høsten ble godt over normalen regnfull, men prisene forble fortsatt høye. Først nå i det siste har trolig sannheten kommet fram. Høyere co2 avgift og kullpriser i Europa er hovedårsaken..

Dette tilsier at jo mer vi knytter oss til det europeiske nettet gjennom utbygging av kraft og strømkabler for overføring, jo mer tilnærmet det europeiske markedet blir våre strømpriser.

Vi betaler alle for utbygging av ikke konkurransedyktig fornybar energi gjennom påslag på strømregningen. I 2017 betalte en gjennomsnitt husstand 640 kr, og mer skal det bli i årene som kommer. Samtidig står flere vindkraftutbyggere i kø for å grafse til seg enda mer av vår uberørte natur. Norske og utenlandske aktører åpner velvillig lommeboka for å «kjøpe seg inn» hos alle impliserte.

Hva er dette for noe? Er norsk energipolitikk i ferd med å gjøre Norge til «husmenn» for Europa ved å stille stadig mer av våre nasjonalskatter til disposisjon for vindkraftformål?

Med på kjøpet får man en reduksjon av gode rekreasjonsområder og forringet livskvalitet for de berørte.

Man hører knapt om hva som kan gjøres for å effektivisere våre vannkraftanlegg. Et godt eksempel er fornyelsen av Vamma kraftverk i Glomma i Østfold, som skal stå ferdig i 2019.

Prosjektet innebærer en omfattende opprusting og utvidelse av kraftverket. Her byttes mer enn hundre år gamle aggregat ut og gir en årlig produksjon på 1000 GWh til en prislapp på 920 millioner. I tillegg gir det en effekt økning på 230 GWh uten at dette knapt synes i terrenget. ( Raskiftet 370 GWh, 1,4 milliard)

Det er også trolig at de løpende driftsutgifter ved et vannkraftanlegg er minimale i forhold til et vindkraftanlegg.

Til forskjell fra vindkraft kan vannkraft lett styres og gir i tillegg svært stabil strømforsyning. Levetiden for et vindkraftanlegg er bare brøkdelen av et vannkraftanlegg og etterlater seg etter 20-25 år et kjempemessig berg med skrapjern i tillegg til store menger miljøskadelig avfall som det ikke går an å gjenvinne. For ikke å snakke om uopprettelige spor i sårbar norsk natur.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags