Er utbygging av vindkraft i Norge et blindspor?

RIKTIG PRIORITERING?: Er vindmøller riktig å satse på, spør innsenderen.

RIKTIG PRIORITERING?: Er vindmøller riktig å satse på, spør innsenderen.

Av
DEL

Lesereinnlegg

Sol- og vindkraftverk kan ikke regulere og er avhengig av tradisjonelle verk (vann, gass, olje og atom) som kan tilpasse slik at forbruk av energi blir lik produksjon av energi. Optimistiske prognoser med stor fornybar andel (sol og vind) er derfor i dag urealistisk.

Politisk er sol og vind mye omtalt som framtidas energikilder. Vi trenger imidlertid tradisjonelle verk som koster lite og er klima- og miljøvennlige.

Fornybare kraftverk kan ikke drives alene: Tradisjonelle kraftverk må regulere når vindmøllene går. Vindmøllene går i 30–40 % av tiden, og tradisjonelle verk må levere energi og regulere når vindmøllene står. Med andre ord er energi fra vindmøller 100 prosent avhengig av tradisjonelle kraftverk.

Skattesystemet er konkurransevridende: Skatter og avgifter, samt statlige subsidier fører til at det som er lønnsomt for en bedrift, ikke er nasjonaløkonomisk riktig. Vi må erkjenne at bedriftsøkonomisk lønnsomhet – uten subsidier og skatteforskjeller – gir best utnyttelse av samfunnets ressurser. Konkurransebetingelsene for vann og vind er forskjellige og er konkurransevridende.

Naturødeleggelser og andre ulemper: Ved å ta seg enn tur til Rogaland kan en se ødeleggelsene i form av vindmøller, brede transportveier som er utført slik at lange gjenstander kan transporteres dit de skal stå. Naturen er totalt ødelagt for lang tid og er meget kostbar å reparere. De som bor i nærheten er plaget av lyd og andre ulemper. Bør vi rasere natur for at utlendinger skal hente fordelene?

«Subsidier» på alle kanter: Tyske selskap henter ut 60–80 % av energien som produseres i en norsk vindpark. Denne energi leveres i «klumper» til en norsk transformator stasjon. Energi som leveres i 30–40 % av tiden er meget avhengig av vindstyrken. F. eks leverer vindmøllen full ytelse når vindstyrken er 13 m/sek. Ved halv vindstyrke er ytelsen 1/8 av full ytelse. Utenlandske selskap får kWh-pris for energien. For denne kWh-pris kjøper de den energi de trenger fra f. eks et tysk kullkraftverk. Av den norske vindparken kjøper de opprinnelsesgarantier. Dermed blir plutselig kullkraften de tar ut ren, mens energien blir igjen i Norge. De slipper å betale overføringskostnader i Norge og slipper å betale overføring på mellomlandsforbindelsen mot Tyskland. De blir «subsidiert» på alle kanter.

Vindkraft er kostbar: Vindmøllerdrives av vind, men krever store investeringer. En kWh koster 50–55 øre i en vindmølle, mens prisen i 2017 var ca. 30 øre pr. kwh. Resten er subsidier. Vindmøllene krever grunnstoffer som kommer fra gruveindustrien. Noen av delene lages av radioaktive jordgrunnstoffer. Vindmøller på land er meget kostbare og er lite miljø- og klimavennlige for dem som leverer dem. Vindmøller til havs er dyrere, men mer naturvennlige. Hittil har kostnaden vært store og nye prosjekter er meget risikofylte.

Forskning: Vi forsker på kjent teknologi til lands. Til havs kan det være ting å hente på forskning, men det er etter min mening bedre å forske på andre objekt. Forskningsobjekt som gir arbeidsplasser i Norge. Verden trenger regulerbar energi. For eksempel har Norge store mengder thorium. Thorium kan brukes som brensel ved neste generasjons store atomkraftverk.

Avsetning til fjerning av vindmøller: Avsetning til fjerning av vindmøller for å bringe naturen tilbake til det den var, er ikke tatt med i kostnadene. Det koster mye å kvitte seg med ikke gjenvinnbare vindmøllevinger. Skal utgiftene dekkes av norske forbrukere?

Vindmølleinteressene er flinke «selgere»: Vindmølleinteressene er flinke til å snakke. (Vindmølleinteressene/ lobbyorganisasjoner er delvis betalt av utenlandske sponsorer.) Ved å betale grunneierne romslig for areal til veier og vindmøller og kommunen midler til allmennyttige formål, skaper de ofte velvilje innen kommunen.

Norge er i dag et rikt land. Mye tyder på at vi går vanskeligere tider i møte. Da må vi tenke oss om når vi bruker penger. Det er verdt å stille spørsmål: Er vindmøller til lands med få norske arbeidsplasser et blindspor? Er en desperat handling av vindmølleinteressene i miljøet og klimaets navn riktig å satse på?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags