Vil vi at energiselskapene skal satse på vindkraftindustri ?

Stortjernet, Kjølberget i Våler komune, enn så lenge...

Stortjernet, Kjølberget i Våler komune, enn så lenge... Foto:

Av
DEL
Sang fra trekroner eller støy fra fra vindturbiner?

leserinnlegg

"Bortafor Ånestadkrysset, der langskogene tar til, gjennom Elverum og Trysil helt til Botniska viken kan du høre sangen i trekronene, lyden med eventyr i."

Det sier Rolf Jacobsen. Er det lyd med eventyr i på Raskiftet ved Osensjøen nå? Etter inngrepene og oppføringen av 31 enorme vindturbiner og milevis med veger? Og hvordan blir det på Kjølberget/Buberget, nå som planene for vindindustri er klare der også ? Bare selve investeringsbeslutningen mangler. Deretter kan hogstmaskinene, gravemaskinene, dumperne, fjellboremaskinene, betongbilene, kjempekranene og turbinene innta Finnskogen.

Det er så man nekter å tro det. Finnskogen – det er leden, det er de gamle ferdselsstiene, torpene, dyrelivet og gammelskogen. Det er lokale næringer, livskvalitet, friluftsliv, tradisjoner, mystikk, skogfinner og en unik felles kulturarv som forener Finland, Sverige og Norge. Og nå, Unesco-vurdering for nettopp disse kvalitetene.

Eidsiva Energi og Gudbrandsdal Energi samarbeider om vindkraft. Dette gjelder både for Hedmark og Opland. De går fra det de er gode på, vannkraften. Med lokale og sentrale myndigheters velsignelse. Det koster så mye at for Raskiftets del måtte 60 % av investeringen hentes fra utlandet. Teknisk Ukeblad 15.januar sier at «Mens store vannkraftverk må ha offentlig eiere, kjøper utenlandske selskaper opp vindressursene". Industriminister Finn Lied uttalte i sin tid at «Vannkraftressursene tilhører folket som helhet». Det samme må gjelde for vindkraft.

Men millionbyen München har store vyer. Stadtwerke München (SWM) skal selv produsere like mye «økostrøm» som hele byen forbruker i året innen 2025. For å få til det rettes all oppmerksomhet nå mot investeringer i vindkraft på land i Norge. I Trøndelag gikk de i januar inn som hovedeier i åtte store vindkraftverk i tillegg til Raskiftet i Hedmark. Og det forhandles nå om Kjølberget. Investeringsdirektør Christian Vogt i SWM uttalte 11 januar til Adresseavisen at «vi satser på prosjekter der konsekvensene er så små som mulig». Med andre ord, München skal bli «grønnere og grønnere» på bekostning av den norske naturen der konsekvensene etter hans syn er små.

Grunnlovens paragraf 112, en rekke konvensjoner, Naturmangfoldloven m.fl. pålegger utbyggere og myndigheter å ta hensyn til naturressursene nå og for ettertiden, men blir tilsidesatt av Energiloven og NVE og OED's tolkninger.

Har SWD i stor nok grad blitt informert om den voksende motstanden mot vindkraft i Norge?

Vi vil ikke ha pengene som forårsaker så mye elendighet! Men tyskere generelt er velkommen, de kommer jo hit nettopp for naturverdiene. De er til daglig omringet av vindturbiner, og ønsker minst av alt å treffe på dem her i landet.

Kjølberget ligger i Våler kommune. Men kommunene har ikke stilt ett eneste krav om noe som helst ifm konsesjonssøknaden, og formidlingen om prosjektet ut til innbyggere og hytteeiere har vært katastrofalt dårlig. Derfor er overraskelsen stor hos de fleste over at starten kan være nær forestående. Det er på høy tid at de som ikke vil ha vindkraftutbygging, får anledning til å melde fra om det, til kommunene, til energiselskapene og til SWM.

Det haster med å si i fra. Mens vi ennå kan høre sangen i trekronene på Kjølberget.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags