Lillehammer - eiendomsskatt og forskjellsbehandling

Av
DEL

leserinnlegg
Lillehammer kommune praktiserer en eiendomskattepolitikk med store forskjeller. Kommunen har rett og slett ikke kontroll på skattegrunnlaget.

Særlig kombinerte eiendommer i Storgata med boenheter og forretningsareal kommer gunstig ut på boligdelene. Jeg har kjempet lenge og hatt flere møter med ansvarlige i kommunen siden siste skjerping våren 2017. Jeg har kjørt inn flere saker og fått medhold.

Kommunen ser ut til å satse på at tiden leger sår i sin forskjellsbehandling ved ikke å svare på formelle klager. Nå i sommer, etter 17 måneder uten svar, purret jeg opp min klage. Hva skjer da, jo jeg får et svar med avvisning av klagen og presisert at jeg ikke kan klage på vedtaket.

Det alvorlige i saken er at kommunen i 2019 har endret reglene for takseringen med tilbakevirkende kraft til 2017.
Jeg klaget på formelle feil i skattegrunnlag og resultat med bakgrunn i vedtatte retningslinjer av februar 2017. Kommunen ser at klager har rett, men velger da å endre reglene for taksering for å avvise en klage som skulle fått medhold. En slik juridisk voldtekt skulle ikke vært mulig, men igjen er det slik at makta rår og ikke rettferdighetsprinsippet. Du orker rett og slett ikke å forfølge saken lenger slik kommunen jobber og ikke evner å følge elementære retningslinjer for offentlig forvaltning.
Og på toppen av denne ansvarsfraskrivelsen sitter våre posisjons politikere og er totalt fraværende i forhold til hva som foregår.

Sentrale myndigheters ønske om en mer rettferdig skattlegging er signalisert med lavere promillesats. Nå vet vi også at kommunen som følge av dette i ferd med å tilpasse rammene for eiendomsskatt ved å endre bunnfradrag, for å opprettholde samme inntekter. Altså et mottrekk i forhold til hva våre myndigheter ønsker, fordi pengebruken i kommunen er ute av kontroll.
Siste runde i 2017 var det boligeierne som måtte betale, næringslivet slapp unna. 140 millioner i eiendomsskatt, der boligeiere bidrar med 100 millioner og næringsbygg med 40 millioner. Og dette skjer på et grunnlag med stor divergens i skattepraksis.

Så lenge kommunen tar boligeierne går det bra. Huseierne er ikke samordnet og har ingen felles organisering. Næringslivet har derimot makt gjennom samordning, og fikk redusert skatten sin i 2017. Her må det ryddes i rekkene, og nøkkelen ligger hos politikerne som ikke vet hva som skjer i de kommunale korridorer.

Vi ser også hvordan det gikk med Ap styrte Oslo. De måtte krype til korset, og må tilbakebetale 350 millioner nå i 2019 for feil som ble begått. Dette skjer først etter flere rettsrunder og en tapt sak for Ap.

Ansvaret for dette i Lillehammer ligger hos Ap, SV og V. Når disse ikke evner å rydde opp i forskjellsbehandlingen, er det god grunn til at nye partier overtar også denne ryddeaksjonen. Det kan vi gjøre etter høstens valg dersom du stemmer på de riktige partiene og kandidatene.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags