Lillehammers framtid med svett kommuneøkonomi

Av
DEL

leserinnlegg
Valget er over og det politiske mannskapet er på plass med tidligere og nye politikere. Det er ingen nyhet at kommuneøkonomien i Lillehammer er i en kritisk tilstand. Dette er usedvanlig godt opplyst for Lillehammers velgere og posisjonspolitikere gjennom hele 2019, og også årene før.
Det er heller ikke uventet at de politikerne som fornektet denne alvorlige situasjonen, nå må ut på nye søk etter årsaken som alltid finnes utenfor egen maktbase.
Opplysninger for kostnadskrevende prosjekt ble holdt tilbake før valget sammen med «Sirkus Lillehammer» og ski-arrangement. Slik informasjon kunne være forstyrrende for valgresultatet.
Nå klarte Ap-maskineriet likevel, gjennom kløktig arbeid, å samle en flertalls-koalisjon med én representant overvekt på tross av velgernes klare signaler og et nytt veivalg. Det ble lovet 10 millioner til å styrke grunnbemanningen i Helse- og omsorg. Dette er bare en dråpe i havet, da budsjettene for 2019 allerede er overskredet med ca. 50 millioner.
Tar vi for oss den nye brannstasjonen og Terrassen, så skal dette kvernes igjennom med 270 millioner pengeluksus. Dette er to prosjekter som kunne vært gjennomført til den halve kostnaden.
Som alltid strøs pengene over tid, så det tilsynelatende blir billigere med 125 millioner på 2020 budsjettet. De siste 115 millionene, pluss de sedvanlige overskridelsene som kommer på 2021 budsjettet, er ikke tema nå.

Spørsmålet er; når skal vi ta lærdom av historien? Det kan virke som at når valgresultatet fra i høst er glemt, og de samme politiske kortene er stokket på ny, så er vi tilbake i hverdagen med økonomistyring frikoblet fra ønsket om en traust og robust økonomisk hverdag. Ap-koalisjonen med ordføreren klubber hele opposisjonen i hodet. Vi skal ikke ha en mer åpen, involverende og forutsigbar budsjettprosess, slik Oddvar Møllerløkken stiller forslag om. Nei takk, vi kjører på som før, og trumfer med vår ene låste flertallsstemme.
Vi fortsetter som før med fulle seil til masta knekker og båten kullseiler.

Mads Furu snur seg fort rundt og anklager regjeringen for at de sender en regning på 40 millioner gjennom avkorting av eiendomsskatten. Dette var nettopp den 40 millioners ekstraregningen som våre politikere tiltok seg i 2017, fra huseierne i Lillehammer, slik at kommunen vår kom på gebyr- og avgiftstoppen i landsmålestokk. Vår kommunedirektør valgte da sammen med politikerne å skaffe seg en kortvarig varm «lunk i buksa» med å ta ut siste rest av inntektspotensial før de møtte veggen.
En betonghard vegg som ikke kan forseres.

Veien videre kan kun opprettholdes gjennom en ubehagelig og beintøff prioritering av pengebruk til lovpålagte tjenester. Dette må selvfølgelig også få konsekvenser for overdådig pengebruk til Terrassen og ny brannstasjon.

Det er mitt politiske ansvar og min jobb å si ifra om dette, slik at kommuneøkonomien igjen kan komme inn på tørt land. Dette kan i første omgang bli en stormfull og ubehagelig politisk reise, men jeg har tiltro til at Lillehammers innbyggere og velgere vil verdsette innsatsen ved en senere når de igjen går til valgurnene.

Ola E. Skrautvol, Lillehammer, kommunestyrerepr. (Sp)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags