Lokal økonomistyring legitimerer uverdig behandling av eldre

Effektiviseringskrav fra politikere setter ledere i en posisjon hvor de må styre økonomien strammere. Det rammer for ofte aktivitetstilbudene og individuelle behov hos omsorgstrengende og andre, skriver Jørund Hassel.

Effektiviseringskrav fra politikere setter ledere i en posisjon hvor de må styre økonomien strammere. Det rammer for ofte aktivitetstilbudene og individuelle behov hos omsorgstrengende og andre, skriver Jørund Hassel.

Av
DEL

Leserinnlegg
Norge befinner seg i en situasjon hvor handelsunderskuddet øker, kronekursen faller, oljeinntektene er betydelig svekket, og landet har urovekkende mange arbeidsledige og permitterte. I dette bildet er det viktig at administrasjonen og lokalpolitikere konsentrer seg om å sikre at lovpålagte oppgaver som barn, skole, og helse- og omsorgstjenester blir prioritert.

De som er eldre i dag, har arbeidet for og betalt for å få et velferdssamfunn hvor alle de som trenger hjelp, skal kunne få det når de trenger det. I dag ser vi at kommuner og fylker bruker mye penger på ikke-lovpålagte aktiviteter. Dette kan ikke betraktes som annet enn et brudd på samfunnskontrakten mellom eldre og yngre, som velferdsstaten er bygget på når velferdsytelsene ikke strekker til.

Effektiviseringskrav fra politikere setter ledere i en posisjon hvor de må styre økonomien strammere. Det rammer for ofte aktivitetstilbudene og individuelle behov hos omsorgstrengende og andre. Det som er satt som minimumsbemanning, blir ofte normalen, og i mange tilfeller anvendes ufaglærte. Hva som tildeles av omsorg til den enkelte, avgjøres ofte på tid (stoppeklokke) og hva budsjettene tillater, og ikke på medmenneskelige behov.

Kritikk blir ofte avfeid med at det skal satses på velferdsteknologi en gang i fremtiden. Det hjelper ikke dem som lever under kritikkverdige forhold i dag.

Økonomiske rammer, og minimumsbemanninger fører ofte til at dyktige medarbeidere gir opp, og ufrivillig må tilpasse seg et system som tidvis kan defineres om omsorgssvikt eller uansvarlig. Det må derfor være politikernes klare oppgave å gi de ansatte bedre betingelser, slik at de blir sterkere engasjert og motivert i arbeidet de utfører. Det må også gis rom for at varsling av uregelmessigheter blir behandlet uten konsekvenser for den som varsler. Det er spesielt bekymringsfullt at nattbemanningen ofte er skåret hardt ned på, og i mange tilfeller med fravær av nødvendig kompetanse.

Bruk av penger på ikke lovpålagte omsorgsoppgaver må derfor nedprioriteres. Det er ingen unnskyldning for uverdige forhold for eldre. Derfor må de lovpålagte oppgavene prioriteres både med økonomi og nødvendig bemanning.

Hassel Jørund, medlem av Innlandet fylkeskommunes eldreråd, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags