Lundgård om skatt og skolemat

Av
DEL

Leserinnlegg
Aps Kjerstin Lundgård skriver i sitt innlegg om kvalitet, skolemat og Høyres syn på dette. Hun viser til vedtak og disponeringer gjort tidligere. Jeg har vært ganske tydelig på Innlandet Høyres vegne hva gjelder skolemat. Den tydeligheten gjelder for kommende periode og vedtak som gjelder for de neste fire årene. Ikke for hva som har skjedd tidligere.

Jeg kan gjenta: Vi er ikke mot skolemat, vi vil gjerne legge til rette for et enkelt skolemåltid for alle elever i den videregående skolen i Innlandet. Vi vet at mat er viktig i elevers hverdag, for noen vil et skolemåltid kanskje være det eneste måltidet den dagen. En god offentlig skole er det viktigste sosialpolitiske virkemiddelet samfunnet rår over. Det er vårt beste redskap i kampen for sosial utjevning.

Det vi i Høyre imidlertid er klokkeklare på er: Mat er ikke viktigere enn kvalitet i undervisningen. Oppdatert utstyr. Vikarer i alle timer. En god elevtjeneste. Psykolog tilgjengelig for alle elever i Innlandet. «Arbeiderpartiet vil bygge Norges beste videregående skole i Innlandet,» skriver Lundgård. Det er fint, de er ikke alene om det. Det er også fint at de vil se elevene som hele mennesker. Det hjelper ikke å se hele elever så lenge man ikke evner å ta de store grepene og vanskelige valgene som trengs for å tilby kvalitet i alle ledd på alle skoler i hele Innlandet. Det hjelper ikke med mat alene.

Så er Lundgård innom skatt. Det er interessant. Er det noe parti som i alle år, gjennom alle generasjoner som har vært tydelig på at det ikke er noe som er gratis, så er det Høyre. Vår felles velferd finansieres over skatteseddelen. Det gjelder også skolemat. Det er derfor vi i Høyre så ofte stiller spørsmål ved Aps prioriteringer av regionale utviklingsmidler og andre støtteordninger for næringslivet. Hadde det ikke vært en idé å bruke de litt annerledes?

Aps ordfører på Gjøvik, Bjørn Iddberg, sa det fint for et par år siden: «Noen ganger lønner det seg å kaste på litt mer kull der det er en lunk fra før.» Vi vil bruke pengene litt annerledes for å legge til rette for at næringslivet skaper litt større verdier som kommer litt flere til gode.

Om skatt: De rikeste bidrar mest. Dette årets skatteinnretning legger til grunn at i underkant av 14 prosent av befolkningen yter 40 prosent av skatteinntektene. Halvparten av befolkningen står for 15 prosent av skatteinntektene. Den resterende befolkningen står dermed for 85 prosent av skatteinntektene. De som betaler mest skatt er de som skaper flest arbeidsplasser og som bidrar mest til vår felles velferd. En gjennomsnittlig skatteyter betaler ca 130 000 kr i skatt. De pengene vil vi bruke klokest mulig. Da vil vi gjerne tilby skolemat, men ikke på bekostning av lærdom som skal bidra til morgendagens arbeid- og næringsliv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags