Historien om en juleengel i rosa genser

"En billig sjokoladekalender var en viktig motivasjonsfaktor. Men nå er det bare å vende nesa hjemover."

"En billig sjokoladekalender var en viktig motivasjonsfaktor. Men nå er det bare å vende nesa hjemover." Foto:

Av

Dette er en ekte julefortelling. Det er historien om ei lita jente og om fine og ikke fullt så fine førjulsopplevelser. Det er historien om et tilfeldig møte, om å gjøre det lille ekstra og om å bety mer for andre enn man kanskje aner.

DEL

LeserbrevDet hele hendte den siste torsdagen i november, under julegateåpninga på Lillehammer og det årlige førjulshøydepunktet: Utdeling av gratis sjokoladekalender på Stortorget. Historien begynner ikke så bra, men som alle ordentlig julefortellinger, ender den godt.

Jentungen er ikke den som står først i køen og roper høyest. Hun er en sånn som vegrer seg for å brøyte seg fram til nissene som deler ut kalenderne, for det kan jo tenkes de vil si noe til henne. Hun er en sånn som synes folkemengden er overveldende og lydnivået er for høyt, og som må stå i bakkant der trykket er litt mindre. Og som venter til ting ser ut til å ha roet seg litt før hun våger seg fram, fortsatt med hånda knuget i mammas. 

Bare for å finne ut at nå er det tomt. Det er ikke flere sjokoladekalendere igjen.

Blitsangrepet er over. Små og store forlater Stortorget med julekalendere under armen. Flere har både to og tre. Flere er langt over barneskolealder. Det gjør noe med oss når ting er gratis. 

Jentungen er skuffa. Slike settinger er krevende for henne, men hun var motivert og jobbet med seg selv for å delta. En billig sjokoladekalender var en viktig motivasjonsfaktor. Men nå er det bare å vende nesa hjemover. 

Mamma sier at hun forstår at det ble leit og lover å legge turen innom butikken, for å kjøpe en «reparasjonskalender». Det blir selvsagt ikke det samme, men jentungen sier det får være greit. Hun er dypt indignert over hvordan folk oppfører seg og har fått et nytt ord i vokabularet sitt: «Griskhet». 

Jentungen og mamma finner kalenderen, betaler og rusler mot utgangen. En ung dame stopper dem og rekker fram en pakke med Kinderegg og en kjærlighet på pinne. Hun ser på jentungen, smiler og sier: «Jeg hørte dere snakke om at du ikke hadde fått julekalender på Stortorget, så jeg kjøpte disse til deg!». Jentungen lyser opp og hvisker fram et forsiktig «Takk!», mens mamma står der med en stor klump i halsen og ber om å få gi en vilt fremmed en klem. 

Så rusler mamma og jentungen hjemover i novembermørket med store smil om munnen og fornyet tro på menneskeheten. Takket være en juleengel i rosa genser på Coop Prix. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags