Gå til sidens hovedinnhold

Høy ledighet blir forsøkt skjult

Artikkelen er over 4 år gammel

GD MENER Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tidligere Frp-statsråd Robert Eriksson erkjenner at han i sin tid som arbeidsminister presenterte og kommenterte ledighetstall som ikke var reelle. Til TV2 har Eriksson fortalt om hvordan han og myndighetsmiljøene «sminket» tallene, slik at statistikkene skulle framstå som mindre belastende og mer offensive enn det situasjonen tilsa.

Dette er åpenbart en tradisjon også Frp-leder og finansminister Siv Jensen fører videre. I Stortingets spørretime for en uke siden var hun opptatt av å få fram hvor mye bedre det går i arbeidsmarkedet med sittende regjering. Hun gikk sterkt i rette med opposisjonen, anført av Arbeiderpartiet, som mente Jensen og Regjeringen jukser med jobbtall.

Nå har eksstatsråd Eriksson i vesentlig grad gitt opposisjonen rett. Et helt sentralt poeng dreier seg om at mange titusen arbeidssøkere ikke blir regnet med i ledighetsstatistikken fordi de mottar arbeidsavklaringspenger. Dette er pengestøtte de får i påvente av å skulle få seg lønnet arbeid.

Det har lenge pågått diskusjoner om at det er langt flere som står i ledighetskøen enn det myndighetene erkjenner. For eksempel er det mange som står uten arbeid, men som av ulike årsaker ikke har meldt seg for NAV-systemet. Dermed blir registrert ledighet presentert altfor lavt.

En reell ledighet på nærmere åtte prosent bør gi kraftige bidrag til årets valgkamp. Mens EU samlet opplever redusert ledighet, nå så vidt under ti prosent, øker den altså i Norge. Dette betyr at Norge som et unikt unntak i ledighetsdebatten likevel ikke er så unikt. Bortsett fra at vi har helt andre former for sikkerhetsnett og velferd for de aller fleste som rammes.

Når ledighetstallene øker, blir utviklingen i arbeidsmarkedet alltid et viktig tema i valgkamper. Slik temaet også bør bli i årets valgkamp. Ikke bare dreier det seg om alle som står utenfor lønnet arbeid. Også ulikheter i arbeidsmarkedet, særlig med sosial dumping, bør bli helt sentrale temaer.

I en stadig større del av vårt entreprenørmarked, slik som for byggebransjen, avdekkes sosial dumping. Her har alle partier en jobb å ta fatt på.