Nå blir det ikke lenger greit å være usynlig kronisk syk

Jan Paulsen beklager at muligheten til bassengtrening ved revmatismesykehuset forsvinner.

Jan Paulsen beklager at muligheten til bassengtrening ved revmatismesykehuset forsvinner. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg
Revmatismesykehuset er i en presset økonomisk situasjon, sto det å lese i GD fredag 7. februar. For brukerne av sykehuset, (bassenget) er det da vanskelig å forstå at sykehuset har hatt råd til alle ombygninger og forandringer som har skjedd de siste par årene. Økonomien kan umulig ha vært særlig presset da prosjekt fornying / ombygning ble satt igang.
Jeg tilhører en bassenggruppe som de siste par årene har gått inn og ut av dørene ukentlig, og sett et ras av ombygninger og endringer i bygningsmassen. En avdeling er flyttet fra en etasje til en annen, dører er skiftet, vegger er revet ned for å bygge nye opp igjen et annet sted. Det har skjedd store forandringer i huset i løpet av de siste par årene. Dette har kostet, antakelig mer enn de fire millionene som nå må spares inn. Noen av endringene var kanskje nødvendig, men for oss brukere fungerte det helt supert slik det var før ombygningene begynte.
Sykehuset er lite, og det spilte ingen rolle hvor ting var. Alle fant frem. Det spilte ingen rolle om infusjonsavdelingen lå i tredje, eller som nå i første etasjee. Sykehuset har heiser.

Ok, revmatikerne er friskere nå enn før, grunnet veldig gode medisiner, men trening i basseng er viktig for de aller fleste revmatikere likevel.
Trening er viktig, men trening i gymsal kan føre til mer ubehag enn velbehag etter økta. Som fysioterapeut Arvid Elveseter sier det; bassenget har vært et must i alle år, og det har vært kjempepopulært. At det er færre brukere av bassenget nå enn tidligere, sier seg sjøl. Det må jo bli sånn når sykehuset har gjort en rekke pasientrom om til kontorer, og terskelen for innleggelse er høyere enn før.

Jeg har følt meg heldig som har bodd slik til at jeg har hatt kort vei til sykehuset og bassengtrening ukentlig i mange år, men nå blir det ikke lenger greit å være usynlig kronisk syk.

Jan Paulsen, Lillehammer, revmatiker

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags