Når skal rovviltforliket etterleves i praksis?

ROVVILTFORLIKET: Hvordan vil Stortingspolitikerne ivareta distriktsbefolkningen og distriktenes næringsliv, med en økende utbredelse av freda rovdyr som utgjør en stadig større trussel, spør leder i i rovviltutvalget i Oppland Bonde og Småbrukarlag.

ROVVILTFORLIKET: Hvordan vil Stortingspolitikerne ivareta distriktsbefolkningen og distriktenes næringsliv, med en økende utbredelse av freda rovdyr som utgjør en stadig større trussel, spør leder i i rovviltutvalget i Oppland Bonde og Småbrukarlag. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
I både distrikts- og riksmedia, hører vi med kortere og kortere mellomrom om angrep på beitedyr, fra stort sett alle de store og fredede rovdyrene. I tillegg leser vi i dagspressen og på sosiale medier om folk som gir opp å produsere mat av norske ressurser, på grunn av en rovviltforvaltning som ikke utøves slik Stortinget har sagt det skal. I flere tiår har vi vært vant med at det er sauen som har vært gjenstand for angrep fra freda rovvilt. Nå ser vi at det blir mer og mer vanlig at også storfe angripes og drepes. Her er det naturlig nok ulv og bjørn som er skadevoldere.

I Innlandet, er det fortsatt slik at det er størst tap av sau og lam til jerv. Det er grunn til å frykte større utfordringer i framtida, dersom ikke jervestammen reduseres kraftig. På tross av dette utgjør økende utbredelse av ulv, også revirhevdende, i beiteprioriterte områder en større trussel for beitenæringa i en del områder.

Stortinget har vedtatt bestandsmål for alle freda rovdyr. Videre skal det praktiseres en todelt målsetting, der rovdyr som utgjør en trussel for beitedyr, skal fjernes fra beiteprioriterte områder. Forvaltning av rovdyr skal primært skje ved lissens- eller kvotejakt, men vi ser at behovet for uttak gjennom forsøk på skadefelling må brukes stadig oftere.

I 2020, har vi hatt fellingstillatelser i forskjellige områder av fylket omtrent sammenhengende, siden dyr kom ut av fjøset. Tidligere stilte spørsmål om en praktisk forvaltning, som gjør det mulig å drive beitebruk i den norske utmarka, er besvart med henvisninger til rovviltforliket i Stortinget, og statsråder og byråkrater skal legge dette til grunn for sin utøvelse av forvaltningen av freda rovdyr. Slik fungerer det ikke.

Vi gjentar spørsmålene:
Når vil Stortingspolitikerne sørge for at rovviltforliket etterleves i praksis? Hvordan vil Stortingspolitikerne ivareta distriktsbefolkningen og distriktenes næringsliv, med en økende utbredelse av freda rovdyr, og som utgjør en stadig større trussel mot store deler av distriktsnæringen?

En annen utfordring, som følger av at rovdyra fortrenger beitedyr, er hvordan vi skal ivareta alle rødlistede plantearter som er avhengig av aktiv beitebruk. Mindre beiting reiser også spørsmålet om hvordan vi skal klare å ta ansvar for naturmangfoldet med planter, insekter og fugleliv i symbiose med beiting.

Astrid Olstad, leder i rovviltutvalget i Oppland Bonde og Småbrukarlag

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags