Norge kan ikke redde verden, men vi kan feie for egen dør

- Vi boltrer oss fortsatt i plast, netthandel, flyreiser, import av varer vi ikke trenger og varer vi utmerket godt kan produsere sjøl, skriver Christine Kamfjord.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

- Vi boltrer oss fortsatt i plast, netthandel, flyreiser, import av varer vi ikke trenger og varer vi utmerket godt kan produsere sjøl, skriver Christine Kamfjord. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto:

Av
DEL

leserinnlegg
Det er en kjensgjerning at vi nå står ovenfor en klimakrise. Eller katastrofe. Selv om de færreste merker noe særlig til den foreløpig. Jeg for min del er ikke et øyeblikk i tvil om at det vil bli drastiske endringer i liv og levemåte de nærmeste tiåra. Men hva gjøres for å forbedre oss på dette? Og hva gjøres egentlig for å prøve å bremse klimaendringene?

Det snakkes og prekes og loves, det innføres pålegg og avgifter, men skjer det egentlig noe? Ikke som jeg kan se.

Vi boltrer oss fortsatt i plast, netthandel, flyreiser, import av varer vi ikke trenger og varer vi utmerket godt kan produsere sjøl. Og så lukker man øyne og ører for ubehagelige fakta, og håper det hele går over hvis vi bare står med hodet i sanda lenge nok.

Men det gjør det ikke. Vi må simpelthen belage oss på at vi må endre vår livsførsel. Vi må innse at vi blir nødt til å betale mer for å skaffe oss mindre. Vi må innstille oss på en total omprioritering.

En gang, for ikke så veldig lenge siden, var det å skaffe mat til seg selv og familien det som sto øverst på prioriteringslista. Samt husly, klær og varme. For store deler av verdens befolkning er det fortsatt slik.
Nå står luksusen øverst på lista. Finere bil, nyoppusset hus, flere og lengre feriereiser, nye klær til hver årstid, nye møbler, enda fler og dyrere julegaver. Så mye dyrere at vi ikke har råd til å betale mer enn 29 kroner kiloet for juleribba.

Norsk mat er altfor dyr, sier folk. Nei, den er ikke det. Det er luksusen som er altfor billig. Tenk hvor mange norske biffer eller nakkekoteletter du får kjøpt for prisen av en sydentur. Eller for prisen av nye gardiner og pynteputer i sesongens farger.
Det er helt absurd at norske gardbrukere må ha full jobb ved siden av gardsdrifta fordi nordmenn synes det er viktigere å kjøpe ny bil enn sunn, trygg, norskprodusert mat. Det er ikke holdbart at vi skal kjøpe billig, importert mat, produsert i land der store deler av befolkningen ikke klarer å skaffe nok mat til sin egen familie, samtidig som vi kaster tonnevis av egenprodusert.

Vi blir også nødt til å prioritere bruken av jordas ressurser til livsviktige ting som mat og medisiner, og ikke på plastkorker på melkekartonger, enda flere mobiltelefoner, "teknisk" sportsbekledning, batterier i luksusbiler o.l.
Den dagen kommer da vi ikke lenger har noe valg.

Men det er naivt å tro at vanlige folk kommer til å kutte ned på overforbruket, og gjøre de nødvendige endringene på eget initiativ. Menigmann har heller ikke kunnskap, økonomi eller forutsetninger til å utvikle nye, bærekraftige produksjonsmetoder for energi og alt annet vi har behov for. Og de få som faktisk sitter på så stor rikdom at de kunne hatt muligheten, tjener mer på å fortsette utvinning av olje og sjeldne mineraler.

Nå må styresmaktene gå inn og gjøre jobben sin. De må legge til rette for utvikling av ny teknologi og nye produksjonsmetoder. De må sørge for at det finnes gode alternativer. De må ta de grepene som trengs for at overgangen til den framtida som venter rett rundt hjørnet blir overkommelig. Det ville selvfølgelig også hjelpe om de sjøl kunne gå foran som gode eksempler, og ikke love endringer samtid som de fortsetter å lete etter mer olje.

Og nei. Norge kan ikke redde verden. Men vi kan feie for egen dør. Og vi kan sørge for at vi utnytter våre egne bærekraftige ressurser på best mulig måte, istedenfor å bidra ytterligere til klimahavariet, slik vi gjør i dag.

Christine Kamfjord, Gausdal

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags