Norsk kulturlandskap – det nye gassfeltet

- Beitedyr binder karbon i jorda, skriver Sp-leder Ingunn Haavemoen.

- Beitedyr binder karbon i jorda, skriver Sp-leder Ingunn Haavemoen. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg 

Naturens økosystemer
er i ferd med å kollapse. Da må vi finne på noe bedre enn å angripe kua som ku, slik» Klimakur 2030» legger opp til.
Vi må ha noen virkemidler på veien, CO2-fond, men det har regjeringa skrota. Kampen er ikke over.
Bernkonvensjonen skal ikke bare beskytte ulv som en ofte får inntrykk av. Mange planter, insekter og mikrober, som er tilpasset beitende dyr, er også truet. De blir enda mer utsatt dersom flere gårdsbruk legges ned. Viktig at de regjerende myndigheter støtter landbruk som bidrar til å opprettholde artsmangfold, beitemark og lokalt kretsløp.

Biologien må styre teknologien. Det er livet i jorda, sammen med alle planterøtter, som skaper matjord. Men matjorda har sin produktive tålegrense. Hva skjer når ikke jorda fungerer lenger?
Vi har et landbruk der det gjelder å produsere raskt, mye og billig. Det er ikke bøndenes feil. De er presset til å godta systemer med industriell volumproduksjon. Noen driver likevel dyrehold og planteproduksjon på naturens premisser. Myndighetene anbefaler mer spising av kylling, en kjøttproduksjon helt løsrevet fra naturgrunnlag og landskap.

Å importere mat til Norge, er et dårlig klimagrep. Import av ost økte med 6 % i 2019. Samlet, importerer vi ost som tilsvarer like mye melk som fra 700 norske gardsbruk. Samtidig får norske bønder VM-medaljer på beste ost.
Klimautslippene fra land vi importerer fra, er høyere enn i Norge. Dersom forbrukerne ønsker å legge om kostholdet av hensyn til klima, bør de begynne med å kjøpe norsk kjøtt og melkeprodukter som ikke er importert. Å spise norsk, sesongvare og ikke minst spise opp maten, er gode klimagrep.

Norsk landbruk har den laveste antibiotikabruken i Europa. Det er et målrettet samarbeid mellom styresmakter, veterinærer og bønder gjennom flere år. Mens andre land bruker antibiotika forebyggende, bruker Norge det bare ved behandling av syke dyr, og bare etter foreskriving av veterinær. De som bruker mest antibiotika er Spania, Italia og Kypros.
Vi har friske husdyr som produserer bra med kjøtt eller melk. Norsk mat har et lavere klimaavtrykk. Tall fra FAO viser at kjøttproduksjon internasjonalt, har omtrent fire ganger så høye utslipp.

Utslippene fra norsk olje- og gassutvinning, har økt med 78 % siden 1990. I samme periode har det norske landbruket redusert klimagassutslipp med 4 %.
Matproduksjonen globalt er ventet å øke med 60 % innen 2050 for å brødfø en sterkt voksende befolkning. Det er ingen mening i at Norge skal redusere sin matproduksjon.

Mange nye forskningsprosjekter er satt i gang for å redusere utslipp. GENO jobber for å redusere utslipp av metan med 20 % og bedre forutnyttelse hos NRF – kua ved ny teknologi i avlsarbeidet. Kua er drøvtygger som utnytter gras og grovfor som ikke kan benyttes til menneskemat.

Det er flere bønder som har satt i gang utslippskutt ved å omdanne gjødsla til biogass og tiltak for økt karbonbinding.
Ved å la husdyrgjødsla gå gjennom et biogassanlegg, fanges metangassen til videre bruk. Lystgassen følger med. Dersom en bruker mat- eller slakteavfall sammen med husdyrgjødsel, vil biogassproduksjonen øke mere. Hos GLØR på Lillehammer, produseres biogass av matavfall. Viktig at vi nytter biogassen som produseres fra GLØR bedre lokalt, enn vi klarer i dag.

Flere pågående forskningsprosjekter ser på effekten av CO2 i beitemark. Beitedyr er ikke et klimaproblem. I jakten på tiltak for å løse klimakrisen, foreslås kutt i kjøttproduksjon og planting av skog på beiteareal. Dette kan virke logisk, men forskning viser at dette er lite forankret i en helhetlig og økologisk sammenheng.

Det er flere årsaker til at beitedyr binder karbon i jorda. Forskning viser at karbon lagres mye dypere ned i jorda enn tidligere antatt. I perioden sauen beiter i utmarka påvirker de graset, blomstene, sopprøtter og de « metanspisende» bakteriene som lever i jorda. Beitedyra gir graset dypere røtter, dermed øker aktiviteten helt ned til meters dybde. Dette fører til økt karbon i jorda.
Beitedyr som spiser løv og kratt, hindrer løvtrær i å spre seg, og holder landskapet åpent. Her kommer også albedoeffekten inn. Hvite flater reflekterer mer sollys enn svarte flater. Til mere som reflekteres, til mindre blir temperatureffekten av strålingen. Fravær av beitedyr fører til gjengroing og høyere temperaturer.

Forskning gjenstår angående beitebruk, men optimalt beitebruk stimulere karbonlagring i jorda i så stor grad at det oppveier utslipp av lystgass og metan fra beitedyrene. Studier viser også at husdyrhold basert på grovforareal som ikke er egnet for grønnsaks- eller kornproduksjon medfører reduksjon av klimautslipp.

Det gjøres en stor innsats av forskning i mange land som tyder på at beitebruk er et potensielt klimatiltak. Beite på naturbeitemark kan både stimulere karbonlagring, opprettholde biologisk mangfold, bidra til framtidig matsikkerhet og styrke grunnlaget for andre økosystemtjenester. Det er i dag ikke grunn til å trekke forhastede konklusjoner om klimatiltak som svekker drøvtyggernes unike evne til å utnytte arealer vi ikke kan dyrke menneskemat på.

Beitedyr øker det biologiske mangfoldet, holder kulturlandskapet åpent, bidrar til økonomisk aktivitet i distriktene. Hva vil skje om Norge gror igjen? Økt gjengroing i distriktene reduserer tilgjengeligheten i landskapet. Et variert, levende og velholdt kulturlandskap, styrker reiselivsopplevelsen og er et gode for oss alle.

Ingunn Haavemoen, gruppeleder. Lillehammer Sp

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken