Jeg vil gjerne se de faglige argumentene for å kutte plasser ved BUP Døgn. Så langt har jeg ikke klart å finne noen.

Hilde BAkkenget er fortvilet over at døgntilbudet i barne- og ungdomspsykiatrien blir skåret ned.

Hilde BAkkenget er fortvilet over at døgntilbudet i barne- og ungdomspsykiatrien blir skåret ned. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Leserbrev 
Jeg vil gjerne se de faglige argumentene for å kutte plasser ved BUP Døgn. Så langt har jeg ikke klart å finne noen. De ansatte ved institusjonene ser ikke hvordan kutt av plasser ser ikke hvordan behandlingen de gir skal erstattes med poliklinisk behandling. Foreldre og ungdom som har hatt det vanskelig i åresvis, uttaler seg om hvordan døgnbehandling endelig har gitt livreddende hjelp og snudd familiesituasjonen.  Nettopp fordi de var innlagt hele døgnet!

Som barnehagelærer og jobb i barnehagesektoren i lang tid, jobbes det for tidlig innsats. For de som har det aller vanskeligst, forundrer det meg stort at dette også ikke gjelder innen psykisk helse for barn og unge.

Siste avsnitt i innlegget vil jeg fortelle om egen erfaring som mamma til en ungdom som kjemper sin livs kamp for å få tilbake et godt liv. Det er vanskelig å vite om jeg skal kalle oss "heldige" som tilslutt endelig fikk døgnplass ved Kringsjåtunet.  For han ble syk nok til slutt!

Det polikliniske tilbudet var aldri i nærheten av nok hjelp.  De hadde ikke ledig tid eller hadde åpent den dagen gutten eller jeg som mamma trengte det.  Det var ikke torsdag om en uke kl. 10!

Men på Kringsjåtunet var personalet tilgjengelig når sønnen min trengte de. De var tilstede for han i det øyeblikket han endelig fattet mot til å søke hjelp, støtte og forståelse.  Han opplevde å bli sett, hørt og forstått! De har støttet, heiet, lyttet, døgnet rundt!

På skolen har de også fått fram lærelyst og tilrettelegging for nye ferdigheter og interesser. Det er ganske stort å oppleve at ungdommen sin som ikke har orket å holde i en blyant, aldri likt å tegne, har vært på kjøpesenteret å handlet seg tegnesaker, og begynt å tegne. Fra å sitte alene på rommet i lang tid til etterhvert å oppleve trygghet og tilhørighet, startet han på veien ut i livet igjen i tida på Kringsjåtunet. Og det krever mye tid og hardt arbeid.

Dette er helt nødvendig for å gi ungdommen mulighet til å jobbe i eget tempo og utvikle seg sakte og sikkert i riktig retning.  Det er ikke mulig å få dette til i poliklinikk.  Det er helt ufattelig hvordan ledelsen i SI kan foreta seg dette. Personale med lang erfaring, kompetanse og medmenneskelighet forsvinner. Både fordi det er kutt i stillinger, de mister motivasjonen på grunn av stadig omorganisering, eller at de rett og slett ikke ser det som faglig forsvarlig å fortsette å jobbe etter ledelsens innstillinger og forslag. Kanskje man heller skulle kutte noen prosenter i toppledelsen og blant direktørene? 

Det er ingen andre som er enig i det ledelsen foretar seg av kutt og omorganiseringer likevel.  Bare ledelsen selv er enige.

Jeg avrunder innlegget med at på toppen av det hele, Alice Beate Andersgaard, som for 18 år siden forløste dette nydelige vidunderlige barnet: Den gang var din kyndige hjelp helt nødvendig for at det skulle gå bra. Dessverre er han like avhengig av kyndig hjelp fra deg i dag også, for at det skal gå bra. I form av en plass i BUP DØGN.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags