Riv Rondvassbu av hensyn til villreinen

Av
DEL

leserinnleggRi\ondvassby

De to godt dokumenterte NINA-rapportene ”Villrein og ferdsel i Rondane” og ”Villreinen hardt presset”, forteller at villreinens urgamle trekkveger må gjenopprettes, dersom dagens delstammer i Rondane igjen kunne bruke sine to hovedtrekkveger gjennom Rondane-massivet.

Da jeg begynte som sesongoppsyn for Dovre fjellstyre i 1970-åra, trakk reinen frem og tilbake fra Dovre til Vulufjell både gjennom Langglupdalen og over Spranget. I løpet av en kort 50 års periode har vi forhindret reinen i å bruke disse tusener år gamle trekkveger. Er dette greit?

Det har vært ropt varsku gjennom flere tiår fra forskere, villreinnemnd, fjelloppsyn, andre fagfolk og privatpersoner. Hva har skjedd? Prat, prat, prat. Rapportenes klare språk bør vær pensum for beslutningstakere i kommunene rundt Rondane.

Viktige områder i Sel brukes ikke lenger av villreinen. Samarbeid må til for felles løsninger. Reiselivet må også kjenne sitt ansvar og bidra. Handling og harde tiltak må til. Politiske prosesser, ikke minst ”vanskelige” vedtak tar tid. Lang tid! Det er ikke mye tid igjen!

Kommunene rundt Rondane utfordres. Av erfaring sliter kommuner med å bli enige! Hvem tar initiativet lokalt til å starte prosessen med å redde villreinen? Blir det fjellstyrene i Sel og Vulufjell og de tre tilhørende kommunene?

Kommunene snakker om lokal forvaltning uten statlig overkjøring. Nå har de sjansen til å vise i handling hva de mener med ordene. Blir ikke kommunene rundt Rondane enige, må staten inn og gjennomføre nødvendige harde tiltak. I hovedtrekk 3 viktige tiltak.

I nordøstre del av Rondane er det ikke Dørålseter eller Bjørnhollia som i seg selv er problemet for villreinens urgamle trekkveger. Men den T-merkede turiststien som leder turistene fra de to turiststedene og gjennom Langglupdalen. Nå er det engang slik at det er fri ferdsel i fjellet. Men gjennom informasjon og omlegging av ruten mellom turisthyttene, bør en av villreinens viktigste trekkveger nord/sør gjennom Langglupdalen prioriteres for villreinen.

Det samme gjelder den barriere som trafikken fra Tjønnbakken inn til Rondvassbu har skapt over Spranget, med 35.000 årlige passeringer. Dette er så ødeleggende at fostrings-flokkene har sluttet å bruke den urgamle trekkvegen over Spranget.

DNT-hytten Rondvassbu bør rives, og vegen tilbakeføres til natur frem til Tjønnbakken. Halvhjertede løsninger holder ikke.

Alt går an i våre dager. Det er også relativt enkelt teknisk sett å la trafikken på Rv 27 gå i tunnel fra Muvatnet i Ringebu og ned i Snødøldalen. Dette koster bare en masse penger. Penger som finnes et sted, bare viljen er tilstede.

Hva betyr tapte inntekter for DNT hytta Rondvassbu i forhold til verdien av en livskraftig villreinstamme? Hva betyr innskrenket menneskelig bruk rundt villreinens to viktige trekkveger?

Regulert guiding på 2000-toppene kan gjennomføres av profesjonelle guider som forpliktes å holder seg orientert om hvor reinen til enhver tid befinner seg. Folk skal ikke utestenges fra fjellet. Men vi må akseptere å ta hensyn til fjellets innvånere og bruke fjellet på deres premisser. Det blir spennende å se om det nå er politisk handlekraft tilstede for å gi villreinen nødvendig leve rom.

Mogens Lorentzen, Sør-Fron/Kypros

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags