Se mulighetene i Nordre Ringsaker!

DEL

leserinnlegg 
Skolene i Nordre Ringsaker er satt under lupen. Det er et søkelys skolen i Lismarka tåler godt - forutsatt at administrasjon og politikere i kommunen ser fordomsfritt på hva skolen og bygda bidrar med.

Lismarka er ikke en grend preget av fraflytting og nedgang i folketall. Tvert imot har bygda, uten særlig drahjelp, bidratt positivt til den befolkningsveksten Ringsaker har opplevd de siste 20 åra. Dette i motsetning til f.eks. Helgøya og Nes og andre områder i Ringsaker der skoler har blitt sentralisert de senere årene.

Skolen i Lismarka er utvilsomt en positiv faktor – både for elevene og for bygda – og har mye å vise til:
• Stabilt elevtall og gode prognoser framover
• Trivsel og gode resultater på nasjonale prøver
• Foregangsskole innen aldersblandet undervisning – med gode pedagogiske og sosiale effekter
• Lave driftskostnader og få behov for store utbedringer
• En godt utdannet lærerstab med høy andel mannlige lærere (som statlige myndighetene har som mål)
• Store uteområder som innbyr til aktivitet
• Fokus på entreprenørskap (elevbedrift som engasjerer samtlige elever og gir trening i planlegging, samarbeid, produksjon, styring og ledelse, markedsføring og regnskap)
• Godt samarbeid med foreldre og nærmiljø: FAU, idrettslag, musikk m.m.
• Nærhet til barnehage sikrer trygghet og gode overganger
• Høy andel som kan gå eller sykle til skolen
En betydelig andel av de 664 innbyggerne i Lismarka er innflyttere eller folk som har vendt tilbake etter noen år utenbygds. Mange er barnefamilier og unge i etableringsfasen. Nettopp nærhet til skole og barnehage er en avgjørende grunn for at mange av dem har valgt å etablere seg her - i tillegg til landlighet, god plass og nærhet til arbeidsmarkeder og attraktive rekreasjonsområder.

Ringsaker er en utpendlingskommune. For bygdene lengst nord i kommunen gir dette seg utslag i at en svært høy andel av innbyggerne har jobb på Lillehammer. Uten skole, mister Lismarka mye av tiltrekningskraften på boligsøkere med arbeid på Lillehammer og som søker et landlig alternativ til høyt prisede eneboliger i byen. Disse vil neppe etablere seg i Brumunddal eller Moelv, uansett hvor mye som investeres for å øke disse stedenes attraktivitet. Alternativet blir heller å bosette seg i Lillehammer eller andre nabokommuner. Er ikke Ringsaker interessert i å få disse innbyggerne?

For mange potensielle innflyttere vil manglende nærhet til skole og barnehage trumfe andre kvaliteter bygdene har. Og uten skole vil det dessverre brenne et blått lys også for mange av disse andre kvalitetene og tilbudene i bygda. Mye av kultur- og idrettstilbudet er basert på bruk av skolens arealer. Erfaringsmessig trekker dessuten mange naturlig til fritidstilbud der de går på skole. Om Lismarka skole skulle bli nedlagt, vil det for Lismarkas del ikke komme som et resultat av en nedadgående trend for bygda, men heller kunne bli starten på en uheldig utvikling.
Vi tror politikerne gjør en stor feil om de velger å følge rådmannens anbefaling i skolesaken. Byutvikling i Brumunddal og Moelv er vel og bra, men for mange mulige ringsaksokninger kan andre kvaliteter være vel så attraktive: God plass, trygge oppvekstmiljøer, frisk luft og minimalt med støy, stabile vintre, nærhet til Sjusjøen og Lillehammer, aktivt idretts- og foreningsliv der mange har mulighet til å delta i et fellesskap, bli sett og bety noe.

Med nærhet til fjellet og Lillehammer er Lismarka et aktuelt tilflyttingssted for mange som søker seg til området i og rundt Lillehammerregionen. Trygghet rundt nærmiljøskolen og tilrettelegging for boligbygging vil øke attraktiviteten ytterligere - og fortsette å gi Ringsaker kommune innbyggere og skatteinntekter. Levende bygder er ikke en byrde for kommunen, men en viktig del av det som også i årene framover skal gjøre mangfoldige Ringsaker kommune attraktiv for eksisterende og fremtidige innbyggere. Skal man få til det – må man opprettholde grendeskoler med gode resultater og tilstrekkelig elevtall, slik som Lismarka skole!


John Kristian Bergum, Ingunn Dohrn og Kristen Rusaanes, Bygdeutvalget i Lismarka
Camilla Storlien, FAU Lismarka skole
Kim Marius Heen, foreldrerepresentant i Samarbeidssutvalget ved Lismarka barnehage

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags