Situasjonsbetinget psykisk ubalanse. Bevar Granheim lungesykehus

-  Granheim lungesykehus er under stort press for tiden.  Pasienter og ansatte settes på prøve daglig. Hva blir det til? spør Bjørg Haave.

- Granheim lungesykehus er under stort press for tiden.  Pasienter og ansatte settes på prøve daglig. Hva blir det til? spør Bjørg Haave. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg
Nå koker det i Innlandet. Granheim lungesykehus er under stort press for tiden. Pasienter og ansatte settes på prøve daglig. Hva blir det til? Hva sier tallene, blir det innsparinger? Hva sies om rehabiliteringen etter en eventuell flytting? Blir den som før?

Ingen av disse spørsmålene har vi fått svar på fra Anne Enger og Alice Beathe Andersgaard. Hvorfor? Det er vel en rett vi har?

Jeg var i samtale med ordføreren i min hjemkommune ang Granheim og hva som gjøres på lokalplan. Jeg etterlyste en handlingsplan fra alle ordførere i Innlandet fylke, men det var ingen slike fora kunne han fortelle. Men han tok saken til Regionrådet, så får vi vente og se.
Kommunene har som kjent ikke nok penger i kassa til et bredt faglig rehabiliteringsopplegg for alle som kommer rett fra sykesenga på Lillehammer. Jeg vet ikke hvor mange som har lungesykdom i min kommune, men det er ikke få hverken her eller i andre kommuner. Tallene på lungesyke i dag viser det.

Når det så kommer til annen rehabiliteringsmulighet, har altså nå Helse Sør-Øst gitt private rehabiliteringsforetak lov til å rehabilitere lungesyke. Siste på dette feltet er Sarkoidose. Dette er ikke greit, da HSØ (som eier) har egen bred faglig kompetanse som er egnet for dette på Granheim. Det er som alle vet et rent lungesykehus, tilrettelagt for akkurat lungediagnoser.

På andre rehabiliteringsinstitusjoner må man dele med andre diagnoser, og det vil da nødvendigvis bli feil. Med tanke på f.eks. parfyme og fasiliteter som ikke lungesyke kan være i, da det ikke er spesielt rettelagt for dem.
Jeg blir, tross alt, glad når jeg ser kjente fjes på Granheim. Men de smiler av plikt nå, og er slitne. En såkalt “situasjonsbetinget ubalanse” merkes.

Hvor langt ned kan HSØHF tråkke et menneske for påstått økonomisk vinning? Det gjelder både ansatte og pasienter. Snakk med oss, spør oss hva vi mener. Dette som foregår nå er ikke demokrati.
Siste føringer for lungepasienter er at vi ikke har krav på oppfølging hos spesialhelsetjenesten, men skal i hovedsak følges opp i kommunene. Er kommunene klare for det? Det blir ikke færre syke av å kutte ned på sengeplasser for oss, Anne Enger.

Når jeg møter folk her og der, får jeg alltid spørsmål om hvordan det går med Granheim. Hva skal man svare? Med full åpenhet fra HSØHF kunne jeg kanskje hatt et svar. Alle tenkelige argument er gitt både fra ansatte på Granheim, og fra pasienter, men vi blir ikke hørt!

8010 medlemmer i Bevar Granheim-gruppa og 2985 signaturer kan ikke ta så feil.
Stopp mens det ennå er noe å redde på Granheim lungesykehus!

Bjørg Haave, lungesyk, Ringebu

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags