Skal vi godta sentraliseringen?

Av
DEL

leserinnlegg
Jeg er 21 år, utflytta Skjåkver, bosatt i Trondheim og lever kokkedrømmen min og driver også i AUF i Trondheim. En dag vil jeg hjem til Skjåk.

En av dagens utfordringer, mener jeg er sentraliseringen. Dagens politikere og regjering ikke ser personene som bor rundt om krig ut i bygdene, de ser det ikke. De driver med sen pining på innbyggere i distrikts-Norge, hvorfor bare ikke si "kom dere inn til byen, det er her vi vil alt skal skje"!

Ærlig talt, skal vi virkelig sitte å akseptere att politikere og regjeringen kan gjøre som de vil?

En av dagens debatter handler om å bevare Lillehammer sykehus, et sykehus som ligger langt nok unna om du bor i Skjåk, kort unna om du bor på Lillehammer. Uansett så vil de i dag flytte alt til Moelv, de vil kutte ut hjertevakt, ledelsen i Sykehus Innlandet har fått beskjed om å spare 120 mill. i 2020, for dem er det å legge ned hjertevakten en bra post å legge ned da det er masse å spare på der.

Hvis vi skal høre på ansatte på Lillehammer og ansatte på Ullevål, så mener de at det ikke lønner seg å legge den denne posten, da Ullevål allerede har sprengt kapasitet. Det lønner seg faktisk ikke å legge ned poster på et sykehus der det allerede er sprengt på andre sykehus. Man ser også at det blir mer og mer normalt at man får hjertefeil, hjerteklapp, hjerteinfarkt eller andre hjerte- og karsykdommer. Det er langt fra Skjåk til Lillehammer når ting står om liv, om ikke til Moelv.

Jeg skjønner til en viss grad at man skal spare penger her og der, men skal man virkelig kutte det i et sykehus og på poster man trenger? Ansatte slutter i protest. Det gjør at man risikerer at pasientsikkerheten ikke bevares, at man må jobbe på klokken for att man skal komme i mål med dagens gjøremål. Er det sånn vi vil att pasienter skal behandles? Att man ikke blir sett av dem som jobber for de har det for travelt til å se pasientene?

Jeg brenner for hjemplassen min og familien min. En av mine bestemødre har ikke førerkortet, hun bor helt nord i Skjåk, i Bråtå. Når hun skal noe, er hun avhengig av taxi, buss eller at noen i familien henter og bringer. Når hun da skal på sykehuset, krever det litt planlegging. Det tar 3 timer fra Skjåk til Lillehammer, blir sykehuset flytta til Moelv, tar det opp mot 3,5 time! Det er langt, veldig langt når ting handler om liv.

Ene institusjonen etter den andre legges ned, sist i rekka er døgnenheten BUP avd Otta. Så kommer turen til Granheim lungesykehus. Begge disse institusjonene er og var viktige for distriktet, begge spesialiserer seg på hvert sitt felt og gjør jobben helt fremragende.

Ambulansetjenesten i Nord-Gudbrandsdalen er for meg i en skremmende situasjon, til vanlig skal ambulansen stå tilgjengelig i Lom med 2 døgnbiler, men er disse i bruk må vi vente på bil fra Dombås, kanskje Vinstra, Vågå eller Ringebu. De fleste av disse har bare dagbiler. Dette utgjør en responstid på en 1 time i full utrykning? 1 time er lenge om du sitter med et hjerteinfarkt. Da er du egentlig dødsdømt om du ikke har noen ved siden av deg som kan hjelpe deg med hjerte og lunge redning.

Visste du at i 2017 skal den generelle responstiden være på 25 min i ei bygd, og 12 min nærmere byen? Vi har ennå luftambulansen om været er bra, men også her skal det spares. Hvor lenge har vi den? Kan vi bare blir syke mellom 8-16?

Våren 2019 foreslo Arbeiderpartiet å lovfeste responstid i ambulansetjenesten, hvor har det blitt av dette?

Jeg ønsker å vite hvorfor det prioriteres et helt nytt sykehus på Moelv, fremfor å beholde på Lillehammer og heller pusse opp det.
Hvorfor skal alt plasseres nedenfor Mjøsbrua? Tenker man ikke på innbyggere som bor langt unna, skal man greie å bevare distrikts-Norge, da kan man ikke drive å flytte alt nærmere byen og Oslo.

Jeg kjenner så mange som vil hjem til bygdene våre, men slik ting ligger i dag blir det mer og mer vanskelig. Man risikerer å ikke få jobb, man kan ikke så kjøpt seg ei tomt eller bygge hus da alt av jord er freda. Så da blir vi boende i byene, og da går innbyggertallet ned og distrikts-Norge dør ut. Dette er noe jeg ikke vil, jeg vil hjem til Skjåk.

Jeg mener Innlandet fylkeskommune må begynne å jobbe FOR innbyggere, ikke jobbe mot, som de gjør i dag. Skal Innlandet Arbeiderparti fortsatt sitte med fylkesordfører og makt, må de begynne å jobbe MED folket og IKKE i mot.
Vær så snill og husk oss som bor i utkanten av Norge.

Lisbeth Risheim, kokk og AUF-representant, Trondheim

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags