Skolemåltid kan gjøre vondt verre ved å kamuflere omsorgssvikt

- Gratis skolemåltid vil kunne kamuflere omsorgssvikt, og i tillegg gi enda færre trygge voksne i skolen som ser barna, mener Hilde J. Hoven.

- Gratis skolemåltid vil kunne kamuflere omsorgssvikt, og i tillegg gi enda færre trygge voksne i skolen som ser barna, mener Hilde J. Hoven. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg
Merkelig nok ble skolemåltid tema på debattmøtet i Lillehammer Litteraturhus 15. august.

Jeg mente det naturlige og viktige å diskutere ville være konsekvensene av at det er kutta 31,3 lærerårsverk i Lillehammerskolen siden 2014. At mobbing, utenforskap og omsorgssvikt blir vanskeligere å oppdage når lærerne har stadig flere elever i klasserommene. At de få og samvittighetsfulle lærerne som er igjen, i virkeligheten, og er i ferd med å slite seg ut for å gi elevene den oppfølgingen de har rett til.

Diskutere hvorfor alle de andre partiene stemte nei til Sps forslag i budsjettbehandlingen for 2019 om å øremerke 28 ekstra millioner til å ansette flere lærere?

At de sa nei til et forslag om å ta et krafttak for å sikre flere trygge voksne rundt barna, noe som er "forebygging" og "tidlig innsats" i praksis.

Men de andre i panelet sa altså "nei" til Sps forslag om flere lærere, men "ja" til skolemåltid.

Jeg skjønner at skolemat umiddelbart kan høres bra ut. Visstnok observeres det at nesten hvert femte barn enten ikke har spist før det kommer på skolen, eller ikke har med mat hver dag.

Nå skal jeg skynde meg å innrømme at mine tre barn sikkert også har bidratt til statistikken; De har ikke alltid så lyst på mat om morran og matpakka (som mine barn for øvrig må lage selv – av butikkoppskåret kneipp!) har blitt glemt flere ganger.

Men de får visst "låne" mat av andre elever som har litt til overs, og så er det en knekkebrødpakke på skolen, om matpakka mangler.

Det antydes at det er skammelig at Norge nesten er eneste land i verden uten skolemåltid. Men hallo! Vi er vel det eneste landet hvor det er vanlig å ha med matpakker på jobb, også. Og vi lever, etter min mening, ikke bare veldig fint med matpakke – det er en stolt tradisjon!

Slik debatten utviklet seg hørtes det nesten ut som at Norge er et land hvor sult og underernæring er et utbredt og stort problem. Nesten slik at man så for seg Lillehammerelevene i dag som nakne barn med biaframage sittende foran tomme ris-skåler.

Men i Norge er ikke sult eller mangel på matpakke et problem i seg selv. Men et symptom, et signal, om det egentlige, bakenforliggende problemet, nemlig omsorgssvikt.

Man løser dermed ikke det egentlige problemet ved å gi skolemåltid, men risikerer derimot å kamuflere det. Dersom skolemåltid gjør det vanskeligere å avdekke omsorgssvikt, vil det gjøre vondt langt verre nettopp for de barna som ordningen er ment å hjelpe.

Det er viktig å forstå at barn som lever med rus og vold hjemme er lojale mot foreldrene og vil forsøke å skjule det. Det vil derfor kunne være vanskelig for samfunnet å avdekke selv grov omsorgssvikt.

For noen år siden var visstnok 11 % av Lillehammerbarna innenfor noen typer av utredning eller oppfølging av barnevernet. Det er skremmende høye tall, og jeg er redd politikerne gjør de svakeste, de virkelig vergeløse barna en bjørnetjeneste ved å innføre skolemåltid. Det vil kunne sminke over symptomene, og dermed gjøre det enda vanskeligere for skolepersonell å avdekke omsorgssvikt.

Å bygge kjøkken som må godkjennes av Mattilsynet, ansette kjøkkenpersonell (i deltidsstillinger) som skal kjøpe inn, lage, servere, vaske opp og rydde og kjøpe inn mat til ca. 2 878 unger 190 skoledager i året, vil bli veldig dyrt for kommunen. Ironisk nok må kostnadene finansieres ved å kutte i enda flere lærerstillinger.

Slik sett vil ikke skolemåltid bare kunne kamuflere omsorgssvikt, men i tillegg gi enda færre trygge voksne i skolen som ser barna.

Om jeg kommer med i kommunestyret vil jeg opprettholde forslag om å øke antall lærerårsverk kraftig. Vi må fange opp de som har det vanskelig hjemme slik at barna kan få hjelp med sine egentlige problemer, og ikke bare dekke over symptomene. Om vi greier å fange opp og hjelpe barn som lider under omsorgssvikt, vil dette være av uvurderlig verdi for det enkelte barn, men også en god investering for samfunnet.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags