Søkere og reelle søkere

Av
DEL

leserinnlegg
"17 vil jobbe med stedsutvikling", meldte GD (19.2.). En toårig prosjektstilling knyttet til planlegging, klima og miljø hadde blitt lyst ut i Ringebu, og 17 hadde søkt. ”Mange er interessert i å jobbe med planlegging, klima og miljø i Ringebu”, lød ingressen. Men er alle søkerne virkelig interessert?

På søkerlisten GD hadde lagt ut var halvparten av søkerne ”arbeidssøkere”, NAVs egen eufemisme for arbeidsledige. Alle disse åtte arbeidsledige vil neppe jobbe med stedsutvikling i Ringebu, slik som GDs hurra-overskrift legger opp til, men er pålagt å søke alle slags jobber i hele landet, ellers mister de dagpengene sine. En 24 år gammel mann fra Eydehavn, seks timer fra Ringebu, er ikke nødvendigvis en reell søker som brenner for å jobbe med stedsutvikling i Gudbrandsdalen, men en søker som NAVs gjøkete regime genererer. NAV pålegger arbeidsledige å søke et visst antall jobber i uken, som regel fem. Da får man søkerlister som denne. Arbeidsledige søker jobber de ikke vil ha og vet at de ikke kommer til å få, men slik innfrir de forpliktelsene man har som arbeidsledig.

Går man enda nærmere inn på søkerlisten, viser det seg at fem av søkerne er studenter. Det er selvsagt ikke noe galt å være student eller nyutdannet, tvert imot, men rensker man søkerlista for arbeidsledige, studenter og en budbilsjåfør fra Tromsø, sitter man kanskje igjen med to sterke søkere – en arkitekt fra Lillehammer og en annen en fra Ringebu.

Da blir kommunedirektørens ”Det er veldig mange gode søkere” kanskje et lite overstatement – noe GD gjerne kunne ha gått nærmere inn på. Dekningen av saken framstod jo som rene distrikts-halleluja.

Sanna Sarromaa, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags