Spredt risiko, mer robust

Av
DEL

leserinnlegg
Vi har fått en vekker om hvordan landet vårt fungerer i krisetilstander, hvis Korona kan kalles ei krise, da. Det sies at det er den største krisen etter 2. verdenskri, g men hovedbekymringen er om man kan reise på hytta, har man kjøpt nok dopapir eller hva skal man gjøre hjemme?

Dagens Korona-krise er først og fremst ei økonomisk krise for Norge. Heldig vis har Norge bygget opp egenkapitalen slik at vi er godt rustet. Ringvirkningene blir store og synlige i lang tid fremover, men støttet vi opp om norsk arbeidskraft og norske produkter kommer vi over krisen sammen.

Dagens regjering har bestemt at vi ikke skal ha ett års forbruk av matkorn på lager for å være rustet i krisetider. Bakgrunnen for dette er at regjeringen tar høyde for at dagens handelsavtaler vil gå som normalt også i krisetider. Det er enten mye vranglære i grunnskolen, eller så er det på høyskolene man mister bakkekontakten. Når de som er høyt utdannet har tro på at handelen går som normalt under krisetider, har vi som ikke har så høy utdannelse sagt og forstått at dette selvfølgelig ikke er tilfelle.

Kanskje Erna og co. kan innføre et matkornlager i Norge likevel, en slags egenkapital for folket, hvis det er enklere å forstå? Kostnaden med å ha ett års forbruk av matkornlager er ikke all verden i den store sammenheng når vi vet hvilken betydning dette har hvis behovet oppstår.

Vi som har fullført grunnskolen lærte også hva fotosyntesen var, og er fortsatt overbevist om at den fungerer på samme måte også i 2020. Da bør man også være klar over at god drift av dyrket mark og beite er helt avgjørende for et godt klima.

Etter at Klimakur 2030, forstår jeg at enten har det skjedd noe med fotosyntesen, eller så har man lært noe feil lenger opp i systemet. Skal man redde klimaet i dag må man begynne i riktig ende. Klimagassutslipp fra jordbruket er på 4,45 % i Norge, og da er ikke gevinsten av grønne jorder og beiter tatt med.

Vi i landbruket skal bidra med det vi kan når det gjelder klima og matberedskap i Norge, men da må vi bruke budsjettmidler for å holde oppe et solid landbruk i hele landet. Tiltakene må også settes inn på riktig sted. Det legges ned 2 gårdsbruk om dagen i Norge, og det gjør oss ikke til at vi er mer robuste.

Regjeringen må bruke tiden etter korona-krisen til å gjøre en sårbarhetsanalyse, slik at vi er rustet til fremtidige utfordringer for generasjoner etter oss. Men da kan vi ikke ha som bakgrunn at handelen med andre land går som normalt også under krise. Vi er overbevist om at jo flere slakterier, meierier og gårdbrukere vi har, jo dyrere er det å drifte. Men ved å spre risikoen på flere enheter, jo mer robuste vil vi være.


Thomas Ødegård, leder, Ringebu- Fåvang Bonde og Småbrukarlag

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags