Stå sammen

DEL

leserinnlegg
Det er en utfordrende tid vi lever i. Når vi skiver dette er det søndag, siste dag i uke så spesiell at vi aldri hadde trodd vi skulle opplevd maken. Barnehagene og skolene er stengt. Det samme er frisørene, helsestudioene, kinoen, museumet, puben og mange av butikkene i sentrum. Mange har flyttet jobben hjem og har ikke sett kollegaene sine på en uke, bortsett fra på skjermen da, og familieselskaper og feiringer man hadde gledet seg til er avlyst. Friheten vi tok for gitt er revet bort. Midlertidig.

Sånn må det være. Helse og sikkerhet må gå først. Kvaliteten i et velferdssamfunn kan måles på hvor godt det er i stand til å ta seg av de som trenger det aller mest. Som regel har vi det greit i landet vårt. Vi trenger egentlig ikke prioritere så hardt. Vi har nok til at alle kan ha det ganske bra. Nå settes solidariteten på prøve. Visst er det tøft å bli permittert fra jobben. Visst er det krevende å frata barna sosial trygghet og vennenettverk. Visst er det råtøft for de næringsdrivende å måtte stenge ned og håpe på det beste. Men befolkningens helse og samfunnssikkerheten må gå foran, og akkurat nå er det ikke rom for å prioritere så mye annet.

Regjeringen fikk kritikk for å handle sent, men da de først kom på banen har både Regjeringen og Stortinget vist vei. Det er en styrke ved det norske samfunnet at vi har stor tillit til hverandre og at vi kommer gjennom små og store kriser sammen. Statsministeren, Kongen og opposisjonen har gått foran og vist retning. Slik må det også være lokalt. Noen kommuner rundt om i landet har valgt å legge ned sin politiske virksomhet. Vi tenker motsatt i Lillehammer. I kriser må vi også stå sammen lokalt. Det er bare én politiker, ordføreren, som sitter sentralt i kriseledelsen i Lillehammer. Resten av de folkevalgte involveres gjennom formannskap og kommunestyre. Det ville være helt feil om våre folkevalgte organer skulle settes på sidelinjen i denne situasjonen.

En annen viktig begrunnelse for å samle de folkevalgte er selvsagt at det må fattes beslutninger også i krevende tider. Det er lett å bli handlingslammet når én sak blir altoppslukende, men det kan vi ikke tillate oss. I uka som står foran oss nå skal vi både vedta ny kommuneplan og vi skal bevilge penger til ny brannstasjon. Hadde vi lagt disse sakene på hylla til viruset var bekjempet, ville det vært ennå mer krevende å få hjulene i gang igjen når livet forhåpentlig skal tilbake til en ny normal etterhvert.

Selv om det er mye vi ikke vet i denne situasjonen, så vet vi at det kommer en tid etter viruset. Det kommer en tid der du og jeg skal tilbake på jobb, hvor barna våre igjen skal i barnehage og på skole og hvor besteforeldre igjen kan ta i mot besøk og gå turer i byen uten å være redd for helsa. Det kommer en tid når forretningene igjen skal åpne dørene.

Den tiden er ikke nå. Nå trenger vi et samlende politisk lederskap. For dette er tiden der du og jeg må ta vare på våre nærmeste, og vise solidaritet med våre medmennesker som trenger det aller mest.

Jytte Sonne, KrF
Terezia Hole, Venstre
Mizanur Rahaman, SV
Johannes Wahl Gran, MDG
Mads Furu, Arbeiderpartiet
Gruppeledere, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags