Terrassen og brannstasjon frontet av vår ordfører og kommunedirektør

Nåværende Lillehammer Brannstasjon.

Nåværende Lillehammer Brannstasjon. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg
Både Terrassen og brannstasjonen er initiert for mange år tilbake, i en annen økonomisk hverdag. Terrassen sist med kjøp av tomta i 2015.

Nå i 2019 vet vi at situasjonen for Lillehammer er kritisk, og at investeringer og pengebruk må veies mot hverandre settes opp mot kommunens lovpålagte ansvar. Luksus må utvilsomt utgå!

Vår nye varaordfører Terje Rønning har hevdet, og hevder fortsatt, at kommunen var nærmest konkurs i 2015. Det var en feil beskrivelse, men nærmer seg sannheten med stormskritt nå. Når det samtidig opplyses at lånegjelda den gang lå godt innenfor akseptabel ramme, var alt egentlig såre vel.

Det er den offensive gjelds-oppbygginga fra 2015 og overforbruket som er utfordringen. Nettopp det ser det ut til at Mizanur Rahaman (SV) også ønsker å underslå. Rahaman forklarer oss noe vi vet, at renter og avdrag på lån kommer først etter at lånene er etablert. Det minner meg på hva vår ordfører Ingunn Trosholmen sa under valgdebatten 2019 nå i høst. Kommunale lån er ikke som private lån. Alle med forstanden vel bevart vet at lån skal nedbetales over tid, til fastsatte renter. All annen praksis fører til problemer som dokumenteres godt i TV3 sin «Luksusfellen», og gjelder like fullt for kommuner. Vi husker vel fortsatt Terra-skandalen.

Utfordringen nå er at Ap og koalisjonspartnerne har bundet seg til masten ved å inngå en intern avtale om at Terrassen skal utbygges, koste hva det koste vil. Prestisjen trumfer alt.
Nå er det slik at kommunen har en kritisk historie de siste fem årene, nettopp på prosjektgjennomføring med store overskridelser, flere med dobling at kostnadene. Årsaken til dette er rett og slett mangelfull prosjekt- og økonomistyring. Og kommunedirektøren sier at dette skal vi lære av; - for hver gang!
Det er lett å konstatere at denne lærdommen har uteblitt. Variasjon i avtaletyper gjennom samspillskontrakter, rammekontrakter og anbud gjennom tradisjonelt prosjekterte og masse-spesifiserte avtaler varierer. Den grunnleggende mangelen for alle er at de økonomiske rammene ikke er klarlagt ved prosjektstart og fasiten foreligger ikke før prosjektene er ferdige og alle ønskelister og endringer er dyttet inn underveis i entreprisegjennomføringen. Dette gjelder også Terrassen og brannstasjonen.

Jeg hevder med faglig bakgrunn at kostnaden for disse prosjektene kan halveres og fortsatt gi gode løsninger, men da må vi ta tak nå. Det vil ikke vår kommunedirektør eller vår nye ordfører ta inn over seg.
Det er vår fremste politiske representant, Ingunn Trosholmen og vår ansvarlige kommunedirektør Tord Buer Olsen som rett og slett plikter å ta dette opp på det politiske bordet med bakgrunn i sine nylige presenterte utsikter for økonomien i Lillehammer. Det er også kommunedirektørens og ordførerens ansvar å sette foten ned for unødig pengebruk. Spesielt for penger vi ikke har.

Ola E. Skrautvol, kommunestyrerep. (Sp), Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags