Trenger vi flere fjernvarmeanlegg i Gudbrandsdalen?

Av
DEL

leserinnlegg
Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant (V), leder av Energi- og miljøkomitéen hevder at vi trenger flere fjernvarmeanlegg i Gudbrandsdalen, i GD 6.10. Det er nødvendig å se på Kjenseth sin rolle og faktagrunnlaget for denne påstanden.
Distrikts-Norge, med Gudbrandsdalen, er grisgrendt med noen tettsteder som har utviklet seg historisk. Noen lokalsamfunn sliter med befolkningsnedgang, og andre klarer seg bedre. Disse stedene har ikke en infrastruktur og bygningsmasse som er tilrettelagt slik at fjernvarme er hensiktsmessig. Bygningsmassen, utover enkelte større i hovedsak offentlige bygg, har ikke vannbaserte oppvarmingssystemer.

Den framtidsrettede løsningen for disse byggene er oppgradering for å nå byggeforskriftenes beste mål om energieffektivitet. Da er fjernvarme lite aktuelt. Det finnes ikke samfunnsøkonomisk grunnlag, og knapt noen miljøargumenter for Kjenseth sine ønsker om fjernvarme.
Bygg som tilfredsstiller passivhuskravet trenger ingen fjernvarme. I Bygdenorge er vi dessuten så fornuftige at vi har en vedovn som dekker behovet når strømmen og fjernvarmen uteblir. En miljø- og energivennlig beredskapsløsning, som nesten gjør oss uavhengig av sugerørene til energi- og nettbransjen.

Problemet med artikkelen til Kjenseth er at ønsket om fjernvarme ikke begrunnes, men ender opp med vår felles vannkraft som tema.
Igjen underslår Kjenseth den faktiske historien. Han hevder at kraftinntektene ikke er del av skattegrunnlaget vårt. Dette er en omgåelse av de reelle forholdene. Det har vært begrenset vannkraftutbygging etter 1990-tallet. Disse utbyggingene er nedbetalt av våre forfedre og oss, og gir enorme produksjonsinntekter som et konsekvens av Energiloven som ble innført i 1990, ved å selge elkrafta på børs.

Vi kan lese at Eidsiva Vannkraft as for 2018 hadde et driftsoverskudd på 482 millioner, og Oppland Energi as tilsvarende 652 millioner. For Oppland Energi as gir dette en driftsmargin på 73%. Ingen normal bedrift kan drømme om slike resultatmarginer, uten å ha kontroll på et marked, eller ha monopol.
Tar vi en titt på nettleien, så er den i samme kategori. Et monopol som er inntektregulert med definert fortjeneste av NVE.
Når vi også vet at fjernvarmeenergi, i form av «lunka vann», betales med samme nettleie som elkraft og energipris lik børsstrømmen, blir det en logisk og markedsmessig kortslutning som ikke lå til grunn for tildelte konsesjoner fra NVE.
Forbrukerne mistet oversikten over hvordan vår energibransje er «skrudd sammen» allerede fra tidlig 1990-tall. Vi sitter som hjelpeløse monopolkunder til en bransje som lever i overdådig luksus med god ryggstøtte fra våre velmenende politikere.
Og hva skjedde med utbytte for Lillehammers andel av disse kraftinntektene i 2015? Jo vår ordfører Espen Granberg Johnsen lånte bort 5,67 millioner til Lillehammer Skifestival 24.11.15. Disse pengene gikk i tapssluket sammen med renter den 24.6.2019, ifølge årsregnskapet levert til Brønnøysund. Heller ikke denne kunnskapen ser det ut til at det politiske mannskapet i Lillehammer kommune har tatt inn over seg.

Nettopp på dette grunnlaget bør det settes søkelys på vår energi- og kraftbransje, slik at menigmann og velgernes tillit gjenopprettes og inntektene kommer fellesskapet til gode og ikke skusles bort i ineffektivitet, luksus og symbolprosjekter.

Ola E. Skrautvol, kommunestyrerep. Sp, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags